Supanshuldrene skapt i Trolldom

Supanshuldrene :

Kilde :Vikingstadvågen –ei havn på vestsida av Nord Karmøy

En historisk skisse av Evy Vikingstad
Denne fortellingen m.m. kan leses i Årbok for Karmsund
1987-1992

På Utsira bodde det engang en Rise. Han eide hele øya og hadde mange kyr og sauer.
En dag han sto og kinna smør, stakk sinnet ham da han fikk se Avaldsneskirken som de holdt på å bygge.
Sinnet tok så hardt på at han treiv kinnå og kastet den over Sirahavet-
og inn mot Karmøy. Men kirken traff han ikke.

Det som var i kinna, falt ut og ned i sjøkanten ved Visnes.
Det ble til en stor stein som stikker opp av sjøen, og som kalles Saupsteinen (#1).
Kinnå for videre over Karmøy og Karmsundet og falt ned i markene
på Spanne. Den står der den dag i dag og kalles Kinnesteinen.

Kilde : OwV,OiV,BtV

Hva har så Vikshåland med denne fortellingen å gjøre ?

Fortellingen overfor er kjent bland de eldre på garden – og
viderefortalt til yngre generasjoner. Mindre kjent er det at noe av
smøret ifra kinna til Sirarisen falt ut sørvest for Spansteigen og ble til nakne bergtopper derav stedsnavnet Supanshuldrene.

Forklaring : Rise

Kilde : Færøyske eventyr og segner -Gullvekta

Riser og troll blanda

Orda «rise» og «troll» blir brukt om kvarandre. Opphavleg var det skilnader: Riser og jettar var enormt store og sterke, styrte naturkreftene, og såg ut som menneske og var som menneske av vesen: dorske, godmodige, trufaste og fælslege, alt ettersom. Kampesteinar var våpna deira. Steinar og klippeblokker som stod for seg sjølve, hadde risar i kamp med kvarandre kasta dit. Risane hoppa over fjordar og sund, og flytta omkring på øyer for å slå dei saman. Men det er skil på riser i eldre segner og riser i eventyr. I eventyra har risane blitt noko meir troll av seg: ganske dumme, heilt fri for ånd, men stundom utrusta med trolldomsmakt. I eventyr blir risane også bytte for folkekløkt og overvunne, jamvel om dei her har fått jernstenger og sverd å slåst med, og ikkje berre klippeblokker.