Å – det é Kregdå !

Ord & uttrykk  :

Flere bøker har blitt utgitt i de senere årene som omhandler temaet,slikt som Rubbel & Rakje -forfattere :Håkon Liknes & Lasse Pedersen, Bessede……& Ei mé alt   forfatter: Bjørn M. Toft.

Ordene / uttrykkene nedenfor er samlet inn på denne måten :
Erling Vikshåland har streket under de ordene uttrykkene han har
hørt i dagligtale hos oss på Vikshåland og nærområdet utifra boka :
Halve ord og kniktar av Håkon Liknes og Lasse Pedersen denne boka omhandler
dialektord og uttrykk fra karmøy – Boka inneholder langt flere ord og uttrykk
og kan kjøpes hos Vormedal forlag (Tor Inge Vormedal) eller hos lokale
bokhandlere her på Haugalandet.

Erling (født 1927) utførte jobben i 2018

——————————- A —————————————–

Addlestar            – dei finne du jo addlestar – dem finner du jo overalt / alle steder
aent                      -finn noge aent                    -finn noe annet
aggedera             – di dreiv å aggederte        -de diskuterte
akterskoten       -onjen satt i akterskoten/bakskoten  – ungen satt i bakre enden av robåten
altererte             – eg blei så altererte            – jeg ble så opphisset/opprørt
amerikatronk   – det ligge i amerikatronkjen  – det ligger i en amerikansk reisekiste

anka                    -an anka på å komme seg avgårde -han ivrer for å komme seg avsted
anndige              -e du så anndige – har du hastverk
annsles               – det kan’kje gjerast annsles  -det kan ikke gjøres annerledes
armaskåt            – du må gi med armaskåt      – du må la meg få alburom
asen                     – ann va så asen og øsidle  – han var oppjaget og hissig
atteme                 -me låg atteme einaen  -vi lå ved siden av hverandre

attom                   – (retninger)     -bak/bakenfor
attåt                     – eg la meg attåt na -jeg la meg inntil henne
avsleien             -toppen va bleen avsleien    – toppen var blitt slått av

—————————-B———————————————————

babbla
baddla
baddnabåden
badvende
bakka

bakstrevar
bakstreverske
bala
balstyring / balstyrige
barrdust

bassje
bedagelige
begredeligt
begripa
beint

beintfram
beksaumsko
beksvarte
belemra
bellja

bera
berrsogga
besa
besaretut
bessede

bessna
beva
bia
bidige
bisske

bjyddler
bleike
bleikfis
bleiå
blekk(j)a

blofesskt
blomelte
blonda
bloskjera
bløra

bodda
bomma
boms
botavon
braffa

brakastaur
brakje
brekkå
brisen
bromlebasse

brynna
brølape
brølar
bråna
bråttna

bussefant
byksa
byslajje
bel
børrt

bøta
bålfyre
bållma
bårrga
bårrtijønå

bårttøve
båsdonkjen

—————————-D———————————————————

dabba
daffa
dallga
dass
dassjen

dauga
desikken
dikkedarier
dilkekjøt
dill-dall

dillå
dombå
donder
dondra
dongavis

donje
donka
donkjen
dott
dretonje

drila
dritar
dritas
dritings
drittpreik

drollt
drolltonje
dronnsa
drylte
drynte

drøs
dualige
durabelige
dusting
dørrgens

døyten
dåna

—————————E———————————————————

eggla
einkvann
eistane
ekken
ekstrabil

endevenda
ettkvart
exisen

—————————F———————————————————

fakks
fantafylje
fantapakk
fantaskap
far

farande
fasikken
fastande
fattle
fattna

fejjen
fela
felande
fele
felslige

fenta
fer
fesen
fettla
fikkla

fillan (og)
fingraklå/klåfingra
fisa
fisjestrabbe
Loavetter ——————————

fjellga
fjellige/fjelligt
fjering
fjåke

fjålla
fjånge
fjått
flaje
fleisen

flekkja
flennja
flipa
floaver
flokksa

flonnsa
florlagde
flust
flysser
flyssete

flåga
flånkens/flånkande
flåttna/flåtten’opp
fordervande
forgapte

forkavde
formastelse
fornaring
forrektige
forterande

forveten
frammani
framante
frametteme
framfydde

framitte
framlagde
framskoten
framøve
furann

fus
fydla
fysakk
fyssta
førlige

føykjer
føysa
fåkk(h)ål
fånje

—————————G———————————————————

gagen
gaggna
galeien
gallmannsstreker
gamlinjen/gamlekaren

gamlå
gannda
gapkjeft
garrponje
gatt

gaudel
gaula
gaupen
gaus
gensi

gidda
giddalause
gitt
gjella
gjeralag

glana
glas
glip
glip
glipa

glipa
glorauge
glømsjen
glåpa
glåpe

gnatt
gneist(e)
gniten
gnom
gnål

gokk
gomla
grabba
graffsa
grapps

grappsa
grasmakk
grasnaut
grassa(l)t
grautdomme

grepa
gresseligt
grevla
grevlige
griller

grimme
groe
groggjen
gronnsjeten
grueligt

grunker
grylte
grynnkast
grønskolling
gubba-noa

gubbevaremegvel
gutagael
gutalarrv
guttalari(na)
gyddlabaden

gåann
gådter
gållf(jakka)
gållva
gånga

gårer
gårrmette
gårrsjeten

—————————-H———————————————————

habitt
haddla
hajjen
hakkakjøt
halaheng

helledussen
hallsande
hallstyving
halltulling
ham

hamms(en)
haralabb
harbael
hassegai
hauråka

havrekster
heggda
heidondrande
heise
heisen/heisne

hekkan
hela
hellste
hena
hendige

henngi/heng i
hennta
herrk
heseblesande
hespedel

hesplatre
hestpeis
hevd
him
himaspøta

himete/himitte
himmla
himmlige
himola
himføing

himslige
himsligt
himvet
himøve
hipa

hippsa
hit
hoen-i-voll
hoenskap
hoggna

hoien
hole
holsvolten
holveiter
homlepong

homletåt
homp
hompete
honnkjokt
hoppetussa

horpa
hurlumhei
huserte
hutaheiti
hyddna

hykkra
hynsahåve
hynsahauk
hyren
hys

hyseball
hytt
hytta
høla
høllja

hølljevatten
håden
hådder
håden
håggje

håkå
hållk
hållka
hånnkar
hårrg

hårrsen
hårsjere
håså
håtta
håttalause

håvebråt
håvegael
håvestups
håvetomla
håveverk

—————————-I———————————————————

iddest
idle
illa
illing
illskrika

imjuddlå
infernalske
inkjevetta/ikkjevetta
innani
innante

innforbi
innijønå
innmari
inntadde
innte

innøve
innåt
isigt
isjå
ittepådalt

ittepåimårå
ittepåklatt
itterakster

—————————-J———————————————————

jabba
jabbus
jaggu-meg
jamt
jatta

jattus
jeddna
jeip
jeipa
jenka

jentefut
jesster
jeve
jidda
jidde

jiktabråten
jille
jissa
jissna
jokksepave/-makar

jompa
jomper
jossje(n)
jula-godt
jusst

jussåvidt
jyppnå
jysla
jyslige/jysligt
jysses

jønåvåte

—————————-K———————————————————

kafor
kakkse
kallag(s)
kanalje
karne

karrigt
karrva
karsligt
kasen
kasjåtten

kass
kasslags
kati
kattapina
kattavask

kav
kav
kave
kaverne
kavråten

kinn
kjaddra
kjase/kjasete
kjefta
kjeftamente

kjeftasmeddla
kjeftausa
kjeggla/kjegglast
kjeivhendte
kjekje(n)

kjela
kjellå
kjennsfolk
kjeta
kjettå

kjikna
kjila
kjillevink
kjipe(n)
kjittel

kjittla
kjydne
kjylte
kjyper
kjømmde

kjørel
kjåka
kjåmmi
klabbedask
klakje

klamphåggar
klatt
klattverk
kleine
kleine

kleisen
kleiste
kloms/ -ete
klure
klypetrådel

klypetråd
klyppar
klysa
kløktige
kløna/klønete

klåmmrene
klåvna
knabba
knabben
knaje

knallert
knallskoi
knappaforkle
knassjen
knehøna

kneka
knekete
knesste
knetalige
kneten

knip
knippe
knoffla
knoga
knok

knota
knys(t)
knøte
knåva
knåvete

kofferten
kole
kollsa
kollse(n)
konta

kossekalv
kossen
kossles
kovna
kreddlast

kreggdå
kreka
krekjeber
krettur
kringlete

krinkelkrokar
krita
krokete
krokka
krydel

krylryggja
krylte
kryna
krypen
krypling

krypsydel
kryr
krødne
krøte
krångle(te)

kråppna
kråssfot
kulann
kvass-steiden
kveden

kveke
kvellsvevde
kvelltra
kvemleia
kvera

kvetedel
kvitlivra
kåden
kålblå
kållkjørte

kålltra
kålsvarte
kårrter/kvarter

—————————-L———————————————————

la
laban
lagga
lakabrende
lakalyr

lalla
larrv
larrvonje
lassje
latsabb

lauskjefta
le
lealause
lebbja
ledde

leiv
lema
lemen
lemster
lerinde

lessing
lessta
letå
leta
let(en)

lettligt
lettliva
lettsvevde
lignament
likasele

lings
litevetta
live
lobben
lobber

lokta
lommaplagg
lonkjen
lonns
loppekassen

lork
lot
luna/lune
lune/lunare
lure

lyte
lyte

løgnas
løgnas

løia
lørja
løyen
løypa
låkje

långe
långfingra
långsameligt
långsjemmast

—————————-M———————————————————

magamål
magga
magedutti
majjen
makalause

makk-ete(n)
maktelause
mankera
mante(de)l/hyddla
mara

marå
mase-rau
maskepi
matrona
maula

medforen
megga
mehe
mera
merakkelse

mesa/mesete
mesalige
miga
minsann
moa

mokka
mokka
mokkjen
moldbasse
moljå

mollefonkjen
mona
monka/monkar
monnvael
morske

morske
mostra
mota
muta/mutast
myggel

myssa
myste

mødde
møl

møre
mørknå
møsa
møskap
møya

måkte
mål
måle
måle/målar
mångslags

månje
mårk/mark
mårkjen
mårkna(st)
mårånns

mått
mått-ete/-etne
måttinje

—————————-N———————————————————

nabben
naderen
nagglabet
nanna
nasa

nasastyvar
nass
nauga
nauge
nautaskap

nauten
nebbete
nebbsild
ne’bredde
neme

ne(r)anni
ne(r)ante
nerijønå
nerom
nerri

ne(r)øve
neråt
nibba
nipp
nit

nittete
nuane
nyfikjen
nykklahåle
nyp

nyssa
nystråkjen
nytta(st)
nøkjedel
nøvert

nøyta
nåve

—————————-O———————————————————

obsternasige
oga
ogen
okje
oljekler/oljehyra

omgjeest
omkalfatra
omleanne
omme
omsnutt

omsut
onda/øve
ondanni
ondante
ondeboel

ondekåmen
ondestakkjen
ondevind
ongførkja
oppani

oppante
oppedeisann
oppetegroven
oppeteme
oppete/oppitte

opp-eten
oppetevarmt
oppijønå
oppkomma
oppskjørta

oppstappte
oppødde
oppøve
oppårende
opsadråpar

opse
orholte
ottå

—————————-P———————————————————

pailabber
pampuser
passeralle
peiste
pesaligt

pestilens
per-smygar
pien
pigade/pigede
pikka

pikksnodige
pikkå
pillarar
pillehikkas
pillehivert

pillementer
pinfant
pinglete
pinlus
pinnhua

pipestilk
pippta
pir
pirfollt
pisse-gult

pisselonka
pissetrengt
pistrete
pittede
pittelitt/-liten

pittesmå/bittesmå
pittla
pjalle/pjalla
pla
plaggje

plennt
pløsen/pløsete
polka
porka
postveien

poteskrell
potestappa
pott
pottel
pottla

pottlesjau
preikje
primpen
prittla
prylert

puff
pusslaligt
pyk
pytt
pøs

pøsa
pøsvatten
pøyk
påhitt
påk

påseilte

—————————R———————————————————

rabbagast
rabbane
rabbel
rabbla
raddla

radigt
raggedeisen
rakkar
rakksa
rala

ram-bura
rammla
ramt
rapadonnje
rape

rasgael
rasshål/rauhål
rauglette
rauna-ber
rauslikkar

reia
reiker
reilsegg
reinane
reiv-onje

rekel
remedier
remmja
rennesjeta
rikesligt

rikkalaust
rikks
rikksa
rivhakkande(s)
rivjern

roddla
rogglete
rokker
rokksa/rokkser
romestera

rompedrag
rondlette
rondtete
ropa
rossje

rossjen
rosstahållk
rotbløyta
rothål
rottel

rua
rua
runakk
rusa
ruå

rydel/rylane
rykkja
ryre

røse

røynsla
røyta
rådige
råla/ei råla
rållp

rållpus
rånnga
rånnge
rånngkjylsa
rånngkjyllsa

rånngpåse
rånnje
råsa/råsete
råtalokt
råta-tie

råtaskap
råtaskap
råten

—————————-S———————————————————

sabba
sablige
sakta
saktens
sangerinnepiss

sarrv
sauga-udel
saupskållt
savi
selebot

sellta
senjamat
sersyn
setande(s)
settlabok

silregen
sillasnø
sinnesgael
sipa/sipinje
sjalting

sjapp
sjasska
sjeffte
sjeggløgde
sjeinebrett

sjeisa
sjeka
sjeldsynt
sjellna
sjellte

sjemde
sjepelige
sjeraveng
sjerfil
sjerre

sjetatase
sjete
sjikkeligt
sjikt(e)
sjimlete

sjimten/sjimta
sjitaktige
sjitfoddle
sjithuse
sjitings

sjitteligt
sjolaust
sjuska
sjusåvar
sjytta

sjølbidde
sjøyten
sjårrsa
sjårrsen/sjårrsete
skabbelon

skabberakje
skaka
skallebank
skamferte
skamklypte

skammedel
skampryla
skannt
skava
skavar

skjeggavatten
skjinnflyssa
skjyssa
skobba
skoi

skoia
skoiar
skoien
skokkjen
skolla

skolle
skompla
skorva
skrabblete
skralt/skrale

skramle/-verk
skrammel
skrangla/skranglete
skranglekasse
skrannta/skrannten

skraua
skremeligt
skreppa
skreppå
skreve

skribbla
skrint
skrobbert
skrokka/skrokkete
skrompa

skronten
skrøytebalje
skrøytepave
skuten
skvalldra

skvallpa
skåffta
skålla
skållten
skåltomt

skånsel
skått
slabbedask
sladrehank
slaffsa

slakke
slakkna
slamp
slarrkje
slassjen

slassk
slaur
slengja
sleppa
slet

slet
slettå
sleva
slever
slikkepinne

slimådel
slintrene
slog
slok
slomp(en)

slompeskjyttar
slompetreff
slonkjen
sloppsa
slu(g)e

smalasjit
smeddlande
smeisa
smia
smikkande

smire(n)
smiskus
smolka
smørblommar
smøya

smålema
småløyen
smålåten
småterande(s)
småttå

snabba
snaisen
snakkety
snassjen
snauge

snedden
sneipen
sneke
snekjen
snerk

sniedel
snippa
snippeligt
snirrta
snok/snoka

snop
snope-/godtesjuke
snorten
snusfornuftige
snuslippa

snutaslag
snyteskaft
snødde
snøkave
snøsokk

snåfla
snåflus
snåle/snålt
snått
snåttaklysa

snåttaplagg
snåttete
snåttonje
sobbedeius
soia

sokkelade
some
sopeleist
sop-i-hop
sorpa

sorpehål
spakna
spander-boksa
spe
spildrande
spinndyrt

spinnfarligt
spinngael
spinnhakkande
spinnsnålt
spinnviddle

spirrevipp
spjeling
spjåk/spjåkje
splint
splintra

spons
sprattla
sprengte
spretten
sprikkmette

spring/sprinjen
springband
sprinjen
spyå
spøna

spøt
spøta/spytte
spøtasokkar
spøtene
stappa

srarrva
staurfoddle
staurmette
stavra
steddla/stedel

steingael
stellinje
stemmen
steppen
stetta

stevedel
stia
stikkedåse
stinta
stiveskjorta

stomp
stondå
storblåsar
storforlangande
stornøgde

storsleien
storsnuta
storveies
strabaser
stragula

straumen
strena
streta
stribokk
stridige

strikkse(n)
strimla
strofer
stronten
stu

stutapåse
styggating
stykkja/ståkk
stykkjen
styng

styrelse
styrrt
styrrtregen
stytta
styving

støa
støvande(s)
støvar
ståppa
sulla

sullik
surkrokka
surmokka
surpått
susen

svagg
svalna
sveltihel
sveva
svidda

svimling
svimå
svina/svinaktigt
svindyrt
svinkjekt

svinligt
svinnten
svipp
sviskeprins
svittsen

svodlakjydel
sykkja
sykkje
sylta
syltekaka

syna
syssjå
sytalaust
sytepave

sådda
såggjen
såkkaband/-hållar
såkkavatten
såsen

såsent
såvert

——————————- T —————————————–

talgalys
tambakk
tamp
tander
tarm-onje

tase
tasin
tasska
tattel
tattla

taus
tebars
teddna
tering
teser

tespjåka
te-tadde
tie
tippen
tissnåkk

ti’trøyta
titt
tjora
toeina
toki

tokksa
tomaståkk
tomlen
tommelomske
tongneme

tongrodde
tongsame
tongsvevde
tongvint
torrjaga

torrpinne
totte
trannsjakkla
trannten
trasigt

trave
trav-onje
trega
treiske
trekkja

trelar
tremene
treneva
treskalle
trillronde

triva
troa/troå
tromfa
true
truten

truten
trutt
truttna
tryna
tryne

tryntork
trysja/trykkste
trøa/trøå
trøttande(s)
tråddla

trång
trångvølt
tråpphåle
tråsskådel
tråvgår

tråvkoka
tullehøna/-kopp
tullepip
tutta
tvånga

tykje(n)
tyna/tynte
tysseladd
tysste
tyta/taut

tørna
tåffler
tåje
tåkner
tåkå

tålige
tål(l)ekniv
tårv-veska
tåssje(n)
tåssne

tåt(e)

—————————U———————————–
udel
ufjellt
ugagnskråka
uhamslige
uhårveligt

ukjura
ulikjeskap
ulldra
umelande
ussaligt

ussja
ussjelåk
utanni
utanpå
utante

utepera
utforbi
utgåen
utheven
utidige

utitte
utkråpen
utlegg
utlivde
utpeste

utsleien
utspjåka
uttanpåjakka
utyssje
uvet(a)

uvøren

——————————- V —————————————–

Vaddlasletta
vael
vallge
vanna
vannde/vane

vannhjølpen
vannsmekta
vannta
vannvare
vare

varrp
varrskua
varsiddle/varsillt
varsla
vasa

vase
vasekopp
vassbløra
vassdrokkjen
vassen

vasskaldt
vasspytt
vederkvegelse
veifta
veikryggjen

veiter
vekke
vekkhevne/vekkhivde
veie
vennder

vera
vesalige/vesaligt
vesen
vete
vetå

vevarekjering
vi(d)farande(s)
vidluftigt
villdrå
villfarelse

villrede
vimsekopp
vinda
vindsjit
vindskjeive

vingla/vinglete
vingla
vinna
vinnå
vippå

vise
vislige
visse
vissete
vrallta

vøla
vøra
vågen/våjen/våglige
vålaverk
våmmb

vånn

——————————- Y —————————————–

yderst
yta
yttra-kler

——————————- Ø—————————————–
øggnalåkje
ørandes
ørrslå
øvefere
øvegidde

øvevonne(n)
øykjen

——————————- Å—————————————–
åkkle
ållboien
ållstra
ånnas
åreforkalka

åvanni
åvanpå
åvanpå
åvante

————-UTTRYKK/UTTRYKKSFORMER———————————————————

addle i hop
akkorat så hestasjiten
aldrig heft deg
aldrig i verden
an e noge

asa seg opp
attani raue på seg
aur saur
av i skråtten

baddla isamen
baddla på seg
ballberte seg
banka flåga
basska med

bein i nasen
benka på
bera bensin te båle
bera øve med
bere deg

bere deg åt
berra på skoi
berra skjinn å bein
besette te
bevares (lika) vel

bidde tebars
bikka øve
blei lite med
blekkte det i femtevegg
bli te noge

blese seg opp
boksa seg
brekkte seg
bresa seg
bryna seg

bussta seg
bøta på
bøve du
bånn /gass
bårrte i håve

bårrt i granskojen
bårrt i håggje
bårrt i nåtte
bårrt i veggjene

dabba av
da’månn
datt i drav
datt i skrott
dauga så stare/flåga

de bitten
dei herne
deiste te
den bit’eg’kje på
den må du gå lenger ut på lande med

den så kviskra lyge
der e’kje meining(ar) i det
derrten ****
det di var god for
det drit’eg ein långe i

det e’kje din bissnes
det e’kje løysandes
det e’kje med
det e’kje spor av meining

det e’kje te salt i grauten
det får(‘kje)våga seg
det grand
det grande så e
det leggs te

det littla grande
det nøggde’kje
det pikka på
det pleie
det raka deg’kje

——————Disse ord uttrykk må sjekkes i etterkant—————————–

Bosme -Drikke
Dogne – Dugnad
Fiskestrabb – Mannskap på fiskebåt.
Fomla -Ka e det du fomla itte? (Ka e det du leiter etter ?).
Gje – Har du gje heile vegen.Har du gått heile veien?.
Himføding –  ‘En person som »ikke var den skarpeste kniven i skuffa»

Hipa-Ka e det du står å hipa for ? -Hvorfor står du å venter,sett i gang !
Klåra -skrelle  (Klåra poter -Skrelle poteter)
Kredla seg -Eg kredla meg for å ta i den skitne grisen

Kregdå-Meslinger -ble brukt av EsV- om stort sett alle lettere sykdommer.
Kvemleia –  Ein vemmelig person
Kveratå -Hardt skinn eller ein »kjyle» under tåa.
Lagga -Springe fort

Motting-Bossplass -for oss i nærheten av kvednavikje

Latalork-»Sofanyter»
Radla eller Rala   -Å snakke ,prate
Rame -Han va rame til å få det til (han var særs dyktige)
Regnfugl-Storspove
Ronjå-Bak i båten (robåten)

Stump – Brød                                                                                                                  Spratlemaskin – Høyvender

Tadden -Kraftig (rund) kvinne

Tasse –verb Å tasse -Sjå kor han tasser -Forklaring : Gå eller rusle
Taus  -Tjenestejente på garden
Tokka seg -Å flytta seg (vart brukt til dyr,gjerne til kua på båsen når ein skulle komma til ved malking )
Toskatrydel -Se himfødig
Tremedne – Kjerra var lasta heilt til Tremedne.Var lasta jamt med overkant av sideborda.(strøken)

Tykjen -Han sprang som berre tykjen.Sprang som om »Hinnmannen» var i helane på han.

Kilde : ErV

NN var noko uvanleg i daglegtalen.Ho kalla oss til middagsbordet i slåtten slik :»Nå må dokke klåra poter (skrelle poteter) og slarva i dokker».Av og til brukte ho og uttrykket »Fanta i dokker». Ord som bosme (drikke),øre som eit føl,klabba (slå) til deg,rala (snakke),orespøte (på hesteselen),høyrde ein av dei eldre

Verbet å gå har blitt uttrykt på ymse vis. De gamle brukte
å tasse. NN kalte far sin TasseNN. NN kom
gåande langs vegen og NN kommenterte: «Sjå kor han tasser

Tillegg FrV : (Her er det plass til mange flere ord/uttrykk)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.