FORSØK PÅ ØSTERSOPPDRETT I HAUGAVÅGEN

——————————–1. forsøk—————————–

Kilde : Erling Vikshåland

AU og NN satte ut korger med blåskjellyngel inne i Haugavågen ved
Landanes.
En streng (ca 5mm tykk) ble strukket over en bukt og korgene ble
festet til denne.
Forsøket startet i 1939 – neste år invaderte tyskerne Norge -om dette
har hatt en medvirkende årsak til at forsøket stoppet opp vites ikke pr. nå

Ca her var plasseringen til strengen med blåskjellyngel
(se stiplet linje på bildet nedenfor)

——————————–2. forsøk—————————–

Kilde : JH
Kilde : Redigert utdrag ifra Haugesund Dagblad juli 1959

Bakgrunn for historien nedenfor :
Som unggutt ble jeg vitne til at en lyseblå scooter kom kjørende på
Vikshålandsveien og stoppet utafor huset vårt.
Det var to journalister (han ene het Odin) Ifra Haugesund Dagblad som ville lage en reportage om østersoppdrettet i Haugavågen.

Tilfeldighetene gjorde det slik at det ble min oppgave å vise plasseringen
til oppdrettet.

I ettertid er det lett å se at de (journalistene) hadde forberedt seg godt – og at Haugavågens natur også hadde satt sine spor.

Her kommer en redigert utgave av innlegget i Haugesund Dagblad

Ute i idylliske Haugavågen i Torvastad er det blitt gjordt forsøk på å lage en østers-farm
de siste par årene. 1500 yngel på størrelse av en 2-øring ble innkjøpt fra Bergenskanten
og satt ut et stykke nord for LH’s sommerhytte ved Haugavågen.

Østersyngelen ble lagt i nettingkurver som ble festet til en kabel strukket mellom en holme og ‘’fastlandet’’.
Det hele så svært lovende ut, for i Haugavågen er det gode ernæringsforhold for østers.
I vinter tok imidlertid isen kabelen, og hele ‘’stasen’’ ligger nå på sjøbunnen.
Det ble således ikke noe av det første forsøket, men sannsynligvis vil arbeidet tatt
opp igjen.

Det var LH & AU som hadde ideen til østersfarmen.
Senere ble også MH,BH &  JoH involvert.

Hvis ikke isen hadde ødelagt kabelen og gjordt ende på hele farmen i vinter, kunne østersen fra Haugavågen ha vært fin salgsvare nå. Som kjent er østers en delikatesse, og her tillands er det etterspørsel etter den særlig i Oslo og Bergen.

Så til selve turen ut til oppdrettet.

På vei ned mot Haugavågen måtte vi over ett elektrisk gjerde, -så ned stien over småvokset gress med tiriltunger og kløver, før vi kom ned til robåten som vi fikk låne av MH. JH ble med for å påvise stedet der oppdrettet var.

Haugavågen. La oss ikke bli lyriske og tenke på heiloen og norske vikinger og historisk grunn. Heller ikke på Arne Garborgs og Fridtjof Øvrebøs rotur her en stille kveldstime med piperøk og ringer i vannet etter vakende småfisk, nei nå er vi på vei ut til oppdrettet. Jeg ror. Båten er tungrodd og har ikke større seg i seg. Men utover går det, på Haugavågens grønne brakkvann som nå i solskinnet blinker sommerlig om holmer og svaberg.

Under vannflaten kan vi se stimer med fiskeyngel fare til og fra, planløst og dovent som solgangsbrisen over oss, og overalt omkring ligger den ubestemmelige, hyggelige duften av sjø, tang og tare, tørket høy, tjære, tiriltunger og lyng.

Etter anvisning svinger jeg innover der oppdrettet er, båten glir oppunder en gresskledt holme, hvor ett par terner står og undrer seg, og her i sundet mellom holmen og ‘’fastlandet’’ er det eneste vi ser stålkabelen som ligger på sjøbunnen.
Vannet er uklart og vi ser nesten ingen ting, ett forsøk på å hale kabelen opp på fastlandssiden fører ikke til noe. Så bilder får vi vente med til en senere anledning.

Men vi har det til tross godt, og for alt vi vet har også østersen det godt der den ligger nede på Haugavågens grønndunkle bunn og gaper lyserødt mot plankton og alt som driver viljeløst av sted med strømmen. Og rundt om der nede ligger vel blåskjell og gaper på samme uforferdede måte, og en sjøstjerne spriker energisk sugeføttene over stein og sand og skal til havs.
Fiskeyngel piler til og fra, og travle terner stuper i sjøen.
Båten glir og solen glir. Det er midt i hete formiddagen, og kanskje har det vært en bomtur for bladet, men guiden og naturopplevelsen vil vi ikke glemme.

Ca her var plasseringen til  kabelen med østersyngel
(se stiplet linje på bildet nedenfor)

Screen Capture by Snagit

Innlegget nedenfor er klippet utifra Haugesund dagblad 24.10.1960

——————————–3. forsøk—————————–

Forsøk på oppdrett av blåskjell eller østers 1997/1998

Anders Kristiansen & Bjørn Reppe (marinbiolog) var flere turer nede ved
Haugavågen for å utrede mulighet for å starte oppdrett av blåskjell
eller østers.
Mange prøver/målinger ble foretatt – en taulengde ble lagt utifra
Laugaberget for å sjekke antall blåskjellyngel pr. cm2.

Når prøvene var studert viste det seg at østersoppdrett virket mere lovende enn blåskjelloppdrett.

Det var mange argumenter for oppstart – men også noen motargumenter
-ett av disse var ærfugl som tidvis oppholder seg i Haugavågen og elsker
blåskjell..

Hovedargumentet for ikke å gå videre med planene , var at Anders til slutt valgte å satse på kamskjell. (Haugavågen er ikke egnet for oppdrett av kamskjell)

Ca her ble tauet satt ut
(se stiplet linje på bildet nedenfor)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.