Haugavågen

HAUGAVÅGEN

 

Innlegg : Erling Vikshåland

Om du kommer i båt vestfra og lite kjent i området, kan det virke
vanskelig å finne veien inn. Du møter da på Landaneset som følges
nordover til endes.
Videre svinger du østover rundt neset og fortsetter sørover mot det
smale sundet Straumen -videre herfra holdes sørlig kurs til en etter hvert
når inn i selve bassenget av Haugavågen, som på det dypeste er 10-15 meter.

Ved Straumen kunne en inntil 1960-årene vade over ved strømstille, men
båtenes antall og størrelse økte – båtfolket engasjerte seg og sundet ble endret
i bredde og dybde. En må nå i båt for å komme over til Stangesiden. I slutten
på 1930-årene lagde en bonde fra Øvre-Hauge en enkel trebro over juvet, men broen
ble bare stående noen få år.

Benrester i funn i Nettahaugen, i østkanten av vågen, viser at fiske og fangst
har skapt levevei for folk siden yngre steinalder.

Fiskearter som ål,flyndre,lyr,hvitting sild og ørret/laks er fanget med snøre,
garn og ruser.
Andejakt var også vanlig i tiden før 2.verdenskrig. Tyske offiserer nyttet også
andestek som variasjon i soldatkosten under 2. verdenskrig.

På sjøbotnen finnes ett tykt lag med gytje. Gytjen virket lindrene på
revmatiske lidelser og ble samlet opp og levert til sykehuset i Haugesund.
Nye metoder i behandlingen skapte gradvis mindre leveringer, og i ca 1970-årene
ebbet det helt ut.

Av holmene i vågen var det bare Siriholmen som ble nyttet til sommerforing
av sau.Retten til dette vekslet mellom bruksnummer 1 og bruksnummer 3
annenhvert år.

På grunn av liten utveksling av vannstanden og mye ferksvann på overflaten var vannet
i sommertiden flere grader varmere her enn i andre badesteder omkring i omegnen.
Badelivet florerte og alle strender og svaberg ble tatt i bruk av folk fra nordre del av Karmøy.
og hva var vel bedre enn å ligge ved sjøkanten og nyte solen, mens ternene passerte med late vingeslag på jakt etter føde .

Ved middasgstid var det bare noen få skritt til kålrotåkeren. En saftig, halvstor kålrot var
datidens iskrem,stappfull av C-vitaminer. Om høsten sanket vi hasselnøtter i Båtalia.
Seljefløyter laget av viltvoksende selje der. Kniven ble flittig brukt av oss unge, vi laget
det meste av lekene selv.

Glemselens slør har visket bort detaljer ,men dagboken fra tiden bak oss forteller :Juli/43
«Fortssatt solskinn, badet 4 ganger «,neste dag, » badet 5 ganger» o.s.v. Godværet varte i
ukevis dengang.

Senere ble det båtliv med 2 kanoer . Den første ‘’Lyn’’ var spikret sammen
av 4 fjøler pluss bunn – prisen var kr. 2,50, kjøpt av en venn på Stange.
Kano nummer to var mere forseggjort, med overbygning både foran og bak.
Tollepinner og årer gjorde den til en mellomting kano/robåt prisen var
Kr 20,00. Gudene vet hvor slitsomt det var å skaffe så mye penger . Pengene fikk jeg
gjennom småjobber hos bøndene rundt om i bygda.

I etterkrigstiden (2.v.krig) kom det stadig flere snekker og robåter med motor på
hekken og innenbords.
Å seile med færingene var og en hyggelig opplevelse. Fokke og storsegl, på mast
litt foran båtens midtpunkt i lengderetningen , gav god fart i laglig vind.
Fisketurer vestover i øygarden ble også oftere etter hvert.

Vintrene kom med frost og snø, og lenge varte de.
I årene 1940-43 var temperaturen særlig lav. 3-4 måneder med skarp frost
skapte liv og røre på speilblank islagt våg.
Unge,og eldre med, fant fram skøytene og særlig i helgedagene ble det lek
og gaman på isen.

Vinteren -41 buklandet et tysk jagerfly ved Landanes og ble liggende ved Nedre-Hauge.
Isen var da ca 40 cm og med flyet , 2 lastebiler, og halve bygda som tilskuere utpå,
holdt den stand.

Oppimot nyere tid har nok aktivitetene, både på sommer – og vinterstid avtatt.
Været får nok ta noe av skylden. Værlaget har gitt oss våtere og kortere somre og
mildere vintre.

Økonomiens oppsving har skaffet folk flest biler og båter til tur rundt om her i landet.
Og flyene i rute og charter har bragt oss til nær sagt hele verden.
Mange har sett seg råd til å oppsøke varme og sol i syden, samt også til fremmede
kulturelle og eksotiske steder, opptil flere ganger årlig.
Noen mener dog at denne trafikken har gått for langt , og forsøplingen av luften og havet
er i ferd med å skape vår egen undergang.Meningene om dette er ulike som om
det meste ellers.
Men Haugavågen ligger der som før, klar til bruk for kommende slekter.

 

 

 

Bilde : FV

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.