Jordbruk

Jordbruk som Næring på garden

Innlegg : Erling Vikshåland

Livet på gården var i eldre tider mye mer slitsomt enn nå tildags, veiene var smale og krokete og ofte med dype hjulspor etter kjerre og hest.

Melkeproduksjon

På 1800-tallet leverte bøndene på Vikshåland melk til meieriet i Visnes og påtok seg da arbeidet med å oppgradere veien gjennom gården. (fra nedre Hauge til Lande i Avaldsnes )
Først etter 2. verdenskrig kunne man kjøre denne vegen med f.eks en lastebil.
Da det senere ble startet meieri i Haugesund leverte bøndene melken dit, først med hest og kjerre til kai i Salhus,
og videre med båt til byen (det ble dannet kjørelag).

meieri

 

Ca 1930 ble melken fra de 4 brukene kjørt til melkerampen på  Nedre-Hauge (Nabogården) .

I  »melkebårene»  (små trillebårer) som vi kalte dem var det plass til 3-4 melkespann (mest vanlig 20 liters spann)
Frakten videre til meieriet tok Karmøybanen seg av – og kjørte melkespannene
ifra melkerampen til byen.

Melkerampen sees på dette bildet ifra 1960 – se øverst i bildet litt til venstre for
Vikshålandskrysset.

Bildet overfor er hentet ifra www.tidsmaskinen.no

Ca 1950  kom melkebilen til gards. Dette avlastet bøndene mye, da det var strevsomt å
legge i vei til til Hauge i motvind og ruskever.

Etter ca år 2000 var det slutt på melkeproduksjonen på Vikshåland.

Anna Vikshåland vasker melkespann utenfor huset på Netta.

Anna Vikshåland vasker melkespann utenfor huset på Netta.

Bildekilde overfor :LhV

Slått og høybehandling 1940 -1950-tallet

Å skaffe vinterfor til dyrene i 40-50 årene krevde stor innsats fra gardsfolket.
Om været var laglig tok det omlag 4-5 ukers tid, med strev fra morgen frem til
6 – 7 tiden om kvelden.

Kom det regn og dårlig vær før tørke, ja da kunne en holde på i vesentlig lengre
tid – og da med nedsatt foringsverdi på høyet.

Redskapene var slåmaskin og rive for hest, enkelte hadde og høyvender for hest.
Høygaffel (langt skaft) og rive (av tre), langorv (stor ljå) og stuttorv (liten ljå.
Høyslede for hest var og et viktig redskap for transport av høyet til løa.

I begynnelsen av Juli kom slåtten i gang. En valgte seg så teiger på 2-3 mål og
mannfolkene fikk da starte opp med hest og nyslipt slåmaskin.

Etter ettpar dagers tørke kom kvinnene så med rivene sine og mennene med
høygafler for å snu eller vende graset.
Neste dags ettermiddag ble det av hesteriven rakt sammen i »ruller» og satt i
såter (små høyballer).

Dagen derpå ventet en  til dogget var borte og såtene ble »kastet ut»  (spredd).
På ettermiddagen ble graset på nytt rakt sammen og satt i »såt», som de eldre
kalte prosessen.
Om det »singla» (knast) i høyet etter utkastinga neste dagen, kunne en på ettermiddagen
kjøre høyet inn.

Etter sammenraking ble det lesset over i høysleden og videre avlesset i løen.
Den gode lukten av tørrhøy reiv i nesen, som vi sa dengang.

Den samme fremgangsmåten som til nå er beskrevet – fortsatte så teig etter teig.
Om det slo til med regnvær og såtene ble våte, måtte vi til med gafflene og snu dem.
Dette var tidkrevende og ved lengre regn-perioder måtte snuingen ofte gjøres
flere ganger og høykvaliteten ble derved forringet.

Kvinnene avsluttet det hele med »å rake etter», det var å finrake bøen slik at
alt kom i hus.

Jordbruksgjenstander for hest brukt på Vikshålandsgarden

Høyrive 
Bildet overfor kommer ifra nettet og er ikke ifra Vikshålandsgarden

Høyvender – kalt spratlemaskin her på garden
Bildet overfor kommer ifra nettet og er ikke ifra Vikshålandsgarden

Traktorene kommer

Tidlig på 1950-tallet kom traktorene til gards og tok seg av grovarbeidet som pløying ,harving  og graslåtten på engene om sommeren.

De Engelske traktorene kalt  »Gråtassene» var korte og kvikke og kom til overalt på jordene.
Slåtten som under dagens forhold kan gjøres ferdig på en dag, tok det i dårlig vær flere uker å få unna den gang.

Tilbakeblikk – Dreng / gardsdreng

Dreng , eller gardsdreng , -Ja var er nå det for noe, vil nok den yngre generasjon
spørre oss eldre om. I tiden opp mot 1960-70 årene fikk mange av bøndene
her i bygda hestene byttet ut med »stålhesten» Traktor.

Onnearbeidet (#1) på de litt større brukene krevde mye håndarbeid og en måtte ty til
å leie inn folk for å få arbeidet utført.
Noen hadde også kvinnelige hjelpere som da ble kalt taus eller tjenestejente.
Jentene deltok i både husarbeid – og under onnene også i åkrene.

Unge menn både i by og bygd, kunne etter å ha blitt konfimert gå inn i
betalt arbeid på en gard.
Ellers prøvde mange seg på en jobb til sjøs -og også videre skolegang på
handels- eller folkehøgskole i 6 måneder.

Skriveren her startet allerede i 12-års alderen som hjelpesmann i høyonna
på nabogarden her på Vikshåland.
Senere ble det 2 år som gardsdreng på Øvre-Hauge, der jeg da flyttet inn på
bruket.

Utenom onnene gikk livet på garden på et lavere »gir», men med 20 kyr på
bås i fjøset inkludert 3 hester og en diger avlsokse var det alltid noe på gang.

Det var krig ute i verden noe som førte til mindre tilgang til forvarer, gjødsel
og redskaper.Driften måtte legges om, både for dyr og oss mennesker.

Det ble mye byttehandel eller »orging» som vi sa dengang.
Å orge var å skaffe seg tilgang til noen varer utenom rasjoneringsordningen fra
myndighetene.

Byfolk kom med hermetiske fiskevarer til oss på garden, og vi hentet sildemel
til dyrene.

Den motsatte veien gikk egg,melk og fløte fra garden over sundet til byen.
Rasjonene rakk ikke til og orgingen ble en allemannsjobb.

Våren 1945 ble alt omsnudd, freden kom og gjode oss nær beruset.
Flaggene blafret på flaggstengene i ukevis. Men våronna måtte jo
gå sin gang.
Hos oss på bruket måtte jeg som dreng baske med gjødsel-sekkene
(100 kilos dengang) opp i såmaskinen og videre ut på engene.

Årene som dreng kom til nytte senere i livet da jeg som odelsgutt
overtok bruk nummer 4 på Vikshåland.
På 1990-tallet ble bruksnummer 4 innlemmet i bruksnummer 1
etter 10 generasjoner i samme familie.

Dyrehold :

Dyrevelferd har i det siste (sommeren 2019) fått stor omtale i mediene,
spesiellt har svineavl fått mye negativ omtale.

Slike ting har vi vært skånet for på Vikshålandsgarden -vi som voks opp på
1920-tallet og frem mot slutten av 2. verdenskrig så lite til
slike måter å omgåes dyrene.

Bøndene her tok godt vare på buskapen, dyrene var Deres kapital.
De følgte dyrene hele livsløpet fra kalv til kvige og senere – voksen ku i
melkeproduksjon.

For hestene ble det også , om enn i mindre grad, født føll -alle dyrene hadde
navn, og en kan si at vi kjente hverandres luner.

Særlig ble bøndene kjent med hestene – som de arbeidet sammen med i opptil
15-20 år. Det var ikke lett å ta avskjed når hentebilen sto i tunet –
det ble sterke følelser og taushet, ja også ei tåre kunne felles.

På eldre bilder fra gardslivet i området kunne en se gardsfolket i finstas
avbildet sammen med hesten og »gromkua». Omreisende fotografer –
bisto med dette.
Bildene var som regel tatt foran husets langside og hagen.

Kilde tabellene  overfor : OBS ! Bruksnummerene må rettes op i !

Tabell 1.  Erling Vikshåland                                                                                                 Tabell 2. Norges bebyggelse

Tabell 1  -Oversikt over dyra på garden rett før 2.Verdenskrig 

Tabell 2 – Oversikt over dyra på garden 1955-1958 

Kornproduksjon :

Se eget innlegg om dette på Vikshålandssiden

#1  – Onnearbeidet  –   Ei Onn er en ekstra travel periode for boden

Det er flere slike perioder :

Våronn -.  en periode der bonden sådde korn og poteter. Jorda måtte jødsles i forbindelse med såingen. Naturjødsel ble spadd eller pløyet ned i åkeren før en satte potetene (settepoteter).Kornåkrene ble gjødslet rett etter at vi så de første spirene komme opp.Våronna foregikk i April

Åkeren hyppes med hest  &  plog -Leif Håvard i forgrunnen                                                                          Bildekilde : Leif Håvard Lundø Vikshåland’s Fotoalbum

Slåttonn/Høyonn ( eller slåtten) – Før slåmaskinen ble tatt i bruk,brukte en ljåen til å slå gresset. Før 2.verdenskrig ble høyet stort sett tørket flatt på marka.Om kvelden og i dårlig vær  ble høyt samlet sammen i  såter.Fra midten av 1930-tallet ble det valig å settet opp heskjer. – Slåttonna foregikk vanligvis i midten av Juli.

Høyonn på Vikshålandsgarden                                                                                                                          Bildekilde : Leif Håvard Lundø Vikshåland’s Fotoalbum

Høyonn på Vikshålandsgarden                                                                                                                          Bildekilde : Leif Håvard Lundø Vikshåland Fotoalbum

Høyonn på Vikshålandsgarden                                                                                                                        Bildekilde : Leif Håvard Lundø Vikshåland’s Fotoalbum

                                       Høyonn på Vikshålandsgarden  nermere bestemt Netta                                                                                  Bildekilde : Leif Håvard Lundø Vikshåland’s Fotoalbum

Høyonn på Vikshålandsgarden                                                                                                                          Bildekilde:  Leif Håvard Lundø Vikshåland’s Fotoalbum

Skuronn  I Skuronna skulle kornet skjæres,til dette brukte man en sigd.                                                  Både menn og kvinner skar korn,å skjære korn var fra  gammelt av helst kvinnearbeid.

Kornet kunne stå å tørke i ca 14 dager avhengig av været (kornet måtte tørkes før tresking) Skuronna foregikk i August eller September

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.