Nærleiken til naturen skapte segner om tussar og troll.
Sprekker og holer i fjell var verestad for jotnar og nissar.
Draum og fantasi om det dulde liv har vi hatt heilt opp mot nyare tid.
Som barn tok vi varsomme steg på stien over Basaberget.
I vestkanten mot Haugavågen skulle det visseleg bu ein Gnom eller fleire.
Nettakongen (som hadde bustad på høgdedraget Netta) skulle heller ikkje
vera til å spøkje med..
»Hullakari» måtte me også akta oss for -om me gjorde noko
urettvist eller var ulydige mot foreldrene våre.
ErV
Basaberget 2015 (bildet er tatt på »gód» avstand for ikke å uroe Jotnar,troll & anna skrymt ).
Bilde :FrV
Og som ikke dette var nok måtte Vikshålandsbuen være forsiktig
i østkanten av garden også…
Kilde nedenfor : Ådne Utvik
Reheia var utmark, med tusser og troll, sagn og saga.
Folk har nok syns det har vært litt skummelt å ferdes over den øde heia og mellom
kjempehaugene i skumring og tussmørke.
Øyenstikkere
Som unger måtte vi passe oss for øyenstikkerene , iallefall i 2 generasjoner i vår familie – Øyenstikkerene kunne vi treffe på i myrområdet »oppe på bøen» . Noen voksne mente å vite at en kunne bli blind hvis øyenstikkeren stakk deg i øyet – det ble til at jeg la på sprang hvis jeg så en. Ungene før krigen visste at det det var øyenstikkere »oppe på bøen» og holdt seg for det meste borte ifra dette området…. – Fakta: Øyenstikkerene kan ikke stikke, er helt ufarlige oss mennesker, øyenstikkerene tilhører en delgruppe av insekter.
Byggkorn (regnkåden lokalt)
Byggkorn ble dyrket på Vikshåland under 2. verdenskrig og i tidligere tider. Vi måtte ikke få regnkornet inn under klerne -dersom korn kom nære hjertet ja da kunne vi dø… -så dette var alvor blandt oss unger !
Regnkorn hadde en taggete form som gjorde at når vi beveget oss (jobbet) vil kornene jobbe seg lengre oppover og inn under klerne våre.
Fakta : Byggkorn/regnkorn er heldigvis helt ufarlig for oss mennesker