Kornproduksjon – Kvernhus –Innlegg i startfasen
Kornproduksjon allerede i steinalderen
Alt fra steinalderen har det vært drevet med kornproduksjon på Vikshålandsgarden – funn av flintsigd bekrefter dette.
Denne sigden ble funnet på Vikshålandsgarden i 1936 og dateres til sennolitikum. (2400–1750 f.Kr.) Foto : F.V.
Denne sigden ble funnet på Vikshålandsgarden i 1936 og dateres til sennolitikum. (2400–1750 f.Kr.) Foto : F.V.
Kvernhuset på Vikshåland
1668-Matrikkelen forteller at »Wikshaaland» har Kvernsted og det er
nok denne bekken det vises til – se bilde nedenfor.
Stedsnavn som Kvernhusbekken (sees på bildet nedenfor -denne bekken kommer ifra heia ),kvernhusvika (i selve vågen),kvernhushaugen (til høyre for stem på bildet nedenfor) underbygger dette.
Det finnes idag ingen spor etter det omtalte kvernhuset – ingen nålevende person her på garden har sett spor etter dette, eller hørt fortellinger.
I tidligere tider ble det i myrdalen demmet opp vann – slik at en kunne drive en kornkvern – På bildet nedenfor er vannmagasinet -som på bildet nedenfor er uthevet med blåfarvede streker, klar for drive kverna.
Kvernhus i tilknytning til Haugavågen
Kilde : Bygdebok for Karmøy – Torvastad
av Birger Kjetland
1. (se bildet nedenfor)
Denne bekken kommer ifra myr med sivvekst og renner
ut i nærheten av Karinaholmen
2.
Denne bekken kalles skillebekken og er grensen mellom
Avaldsnes og Torvastad.
3.
Denne bekken kalles kvernhusbekken .Bekken kommer ifra heia og renner ut
i Kvernhusvika .
1668-Matrikkelen forteller at »Wikshaaland» har Kvernsted og det er
nok denne bekken det vises til.
4.
Ner-Haugo bekken renner ut i Haugavågen gjennom Dokkedalen ved grensa
mot Vikshåland.Det er blitt fortalt at Ner-Haugo hadde to
kverner der i gamle dager.
5.
Denne bekken renner igjennom Sjoardalen
6.
Stongobekken som tek til ved Bjørgene og renn framom
Vikavegen til Sildakos -Haugavågen ,hadde fleire kvernar.
To eller tre av desse stod nedafor løa til bruksnummer 3 på Øvra Haugo.
Var det slik kvernhusene i forbindelse til Haugavågen så ut ?
Var det slik kvernhusene i bekkene til Haugavågen så ut ? Bildet overfor (og bildene nedenfor) viser det restaurerte kvernhuset ved Stokkastrand (sør for Kopervik)
Her er vi inne i selve kvernhuset -Påfyllings »skuffe» for korn (kvernsteinen skimtes nedenfor)
Her er vi inne i selve kvernhuset -Kvernsteinene (påfyllings »skuffe» rett overfor )
Kvernstein – vekt ca 300 KG
Nedløpsrenne for vann
Nederste del av kvernkallen – bilde tatt ifra selve kvernhuset -rett ned på kvernkallen.
Fra Kvern til mølle – ikke ferdig….
Hestevandring :
Hestevandring er en innretning for å bruke hester til å trekke roterende maskiner som treskeverk, kverner o.l.
Erling Vikshåland kjenner til 2 plasser det har foregått slik hestevandring her på garden – Hestevandring på Vikshåland antaes å ha foregått på 1920-tallet.
Hestevandring 1
Vikshålandsveien 74
Hestevandring 2.
Vikshålandsveien 62
Redskaper i forbindelse med kornproduksjon :
Redskaper i forbindelse med kornproduksjon brukt her på garden
Sigd – (gammel type) brukt om høsten for å skjære korn.Sigd er ett av de eldste jordbruksredskapene vi kjenner til – på Vikshålandsgarden er det funnet flintsigd fra Steinalderen.
Bilde F.V.
Sigd – (nyere type) brukt om høsten for å skjære korn.
Bilde F.V.
Skuronn I Skuronna skulle kornet skjæres,til dette brukte man en sigd. Både menn og kvinner skar korn,å skjære korn var fra gammelt av helst kvinnearbeid.
Kornet kunne stå å tørke i ca 14 dager avhengig av været (kornet måtte tørkes før tresking) Skuronna foregikk i August eller September