Mat -levesett

Mat – levesett  —— innlegg i startfasen

 

Mat levesett 1700- & 1800- tallet

Kilde :
Vi har ikke noen skriftlig kilde ifra 1700-  & 1800- tallet
å vise til ifra vår gard.
men boka :
Jon Jonsen Haalands slekt (Jon Jonsen  f.1777 – d.1856)
utarbeidet av gårdbruker Christian Hauge
med assistanse av ligningschef Trygve Kongshavn
efter opdrag av skipsreder Christian Haaland
finner vi følgende kapittel som våre forfedre på
garden ville kjenne seg igjen i.
‘’Levesett og økonomiske forhold i Torvestad omkring 1800’’
Boka ble utgitt i 1933
Informasjonskilde  :
Bjørg Tone Vikshåland (Jon Jonsen er Bjørg Tones tipp-tippolderfar)
Ole Christian Vikshåland

 

Levesett og økonomiske forhold i Torvestad omkring 1800 (utdrag ifra kapittel)

Poteter nevnes ikke av den grunn at de var ukjente, da de først kom til Norge i midten
av det 18. århundre. –Stort sett hadde vi de samme jordbruksforhold hele det 18. og langt
ut i det 19. århundre.
Den vesentlige forskjell var at de fikk den nye kulturplanten,poteten,som
senere har fått så stor betydning,men heltså sent som efter 1850 var her
større gårder i Torvastad som ikke hadde poteter året rundt.

I et velstående bondehjem så spiseseddelen omkring 1850
nogenlunde således ut :

Morgenmat,–om sommeren i slåtten i 2-3 tiden, ellers i 5-6 tiden—en kopp kaffe
og en potetkake av havre eller byggmel. Somme tider bruktes melk i stedet for
kaffe.
Klokken 7 eller 8 var det åbeten med havre eller bygg-grøt og melk.
Klokken 11: Dorn. Da var det spekesild –vårsild-hver dag.
Undtagelsesvis Kunde det være fersk fisk.Om søndagen var det sodd,enten av svin
eller sau,-alltid nedsaltet.
Poteter kunne det skorte på av og til om sommeren,men havreflattbrød fantes
bestandig på dornbordet.

Så var det sådel eller graut kl.4,og kl. 7-8 var det kveldsmat.Da bruktes komler,
fisk,sodd eller annen middagsmat.
Alt var høstet på gården med undtagelse av litt sammalt rugmel til kaker og lefser.
Det som bruktes av fisk og sild var også ofte fisket av gårdens egne folk.

Julen krevde en ekstra forberedelse da som nu.-Det skulde bl.a. alltid
brygges og bakes. Juledagsmorgen gikk husfaren eller en annen rundt og skjenket
alle husets voksne folk en dram brennevin – eller vin.
Så blev bordet dekket med potetkaker og pannekaker og lefser av sammalt bygg.
Dessuten sto smør og sirup på bordet.

Før de gikk i kirken fikk de melkesuppe,og når de kom tilbake potetkaker
og kaffe.Om kvelden var det sodd.

Juledag måtte alle skikkelige folk holde sig i hus efter at de hadde vært i
kirken,men 2. juledag kunde de ferdes fritt,og det gorde de også.
Man gikk på besøk fra hus til hus og åt og drakk.—Julegrisen og juleøllet skulde
prøves.Somme steder kunde de ha et helt kulår – spekelår – liggende på bordet,og det
kunde de besøkende skjære av efter behag.Ofte ble det drukket i meste laget.
Selvfølgelig kunde det tures både mere og mindre, med det var tidens
skikk å ta sig litt frihet i julen, og det var ingen som tok anstøt av
om en ellers rolig mann tok sig en rus i julehelgen.

 

 

Kilde nedenfor  : Erling Vikshåland

Komler :
Komler er en gammel middagsrett som ble laget her på garden
også før 2. verdenskrig.

Julemat :
Torsk – populær julemat allerde før 2.VK.
med torsken fulgte smør,gullerøtter,poteter & stekt flesk.
Pinnekjøtt – Julemat f.o.m nyere tid
Daddler & fiken typisk »julesnop» også nytt her på
garden før 2.VK.

Kjøttboller :
Populær middagsrett særlig for noen år siden.

Kjøttkaker :
Populær middagsrett før som nå.

Karbonader :
Opprinnelig rett ifra USA ?? –
Her på garden er iallefall dette en rett av »nyere» dato.

Rabarbra :
»alle» hadde rabarbra i hagen sin – av rabarbra laget vi
supper,desserter,syltetøy & grøt.
Rabarbra stengelen kunne en som unge også dutte ned i sukker
for så å knaske det i seg.

Neper :
Nepene var for det meste dyrefor – men kunne også passe
for unge og eldre tobente.

Kålrot (Kålrabi) :
Kålrabi ble brukt til komler etc.

Jordnøtter :
Unger på garden har gravd frem jordnøtter iallefall i
2 generasjoner (også før 2. verdenskrig).

Supper :
Havregrynsuppe : helt vanlig før – ikke så vanlig nå
Havremelsuppe : helt vanlig å spise »før i tiå»

Aprikoser & svisker :
kjøpte vi i løsvekt og lagte supper av disse
(også før 2.VK)

Rosiner :
Ble kjøpt i små esker – rosiner var populært lørdagsgodteri for barna.

Nøtter :
Nøtter i flere varianter var vanlig også før 2.VK -»alle» hadde nøtteknekker

Flatbrød :
Flatbrød var i handelen også før 2.VK

fersken :
Frukt som tilkom oss etter 2.VK

Appelsiner :
Appelsiner kunne vi kjøpe også før 2.VK
Appelsiner som hadde rødt kjøtt – kalte vi for blodappelsiner
disse var bedre på smak – men også dyrere enn de »vanlige» appelsiner.
Blodappelsiner var i handelen  ved juletider.

2.verdenskrig medførte endringer – plutselig ble det knapphet på
smør,sukker og fett – en rekke erstatningsprodukter kom i handelen.
Importvarer ble det også slutt på.Norske epler,pærer,plommer,kirsebær
og moreller ble dog solgt i kasser på døra her på garden.

Snus og tobakk :
ble brukt av den vanlige mann – selvom
tobakksrøyking ble forbunnet med friskhet og sunnhet i
tidligere tider -røykte ikke unger og heller ikke kvinner (få kvinner røykte).
Tobakksplanter ble kjøpt i Haugesund og planta på garden.
Eldre menn på garden snuste- og i nærheten var alltid spyttebakken.

Tørkede tobakksblader ble funnet på loftet til husnummer
62 & 90 i forbindelse med opprydding (bildet overfor er
hentet ifra »nettet»

 

Sild :
Sild i alle varianter har vært vanlig middagsrett
i mange generasjoner her på garden – I nyere tid
har enkelte retter av sild mistet sin popularitet.

Makrell :
Røkt makrell var populært også før 2.VK
De største makrellene ble saltet og tørket dvs spekemakrell

Sei :
Vi kjøpte storsei (også kalt husfisk) som vi salta og tørket i sola om sommeren.

Sardiner & kippers :
bokser var billige og ble kjøpt inn også før 2.VK

—————————————————————————————

Egg og…..

Flesk ble spist til stekt egg før 2.VK
Noen kunne spise kokte fleskestykker bl.a. til komler –
for de fleste ble dette vel drøit !

Bacon tok over plassen til flesket endel år etter 2.VK
-Intensiv avl førte til at det ble mere kjøtt
og mindre fett på grisene.

-Høner var det på de fleste brukene på garden.

————————————————————————————–

Grillmat :
Å legge mat på grillen er ett nyere fenomen her på garden.

Brus :
Før 2.VK kjøpte vi bruspulver i små poser – blandet
så dette med vann og vips så var drikken klar.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.