OBS !
Dette innlegget er i startfasen – bedre beskrivelser samt undervannsbilder vil bli tillagt dette innlegget i 2023
Skjell
Hjerteskjell
Finnes en god del av disse
Knivskjell
Levende knivskjell er ikke observert
Teppeskjell
Forekomster av teppeskjell å se inni vågen
Strandsnegl
Mye strandsnegl i Haugavågen
Kuskjell ? (ikke helt sikkert pr.dd)
Sted : Rett vest for Basaberget
Foto : F.V 01.07.2018
Kuskjellet kan bli gammel -antatt over 200 år -alderen kan man finne ved å telle »årringene».
Kongesnegl
Det finnes endel kongesnegl i Haugavågen
Bilde tatt : Siste innsnevring før selve Haugavågen på Landanes siden Foto : F.V
Foto : F.V 22.04.2019
Kamskjell
Sted : »Vest i Treet» – Fant dette døde kamskjellet nede i fjæra – levende kamskjell er visstnok ikke observert innerst i vågen de senere årene.
Foto : F.V 17.06.2018
Mengder med levende & døde blåskjell i mesteparten av vågen samt en god del rur – her bilde ifra »vest i treet» -Foto : F.V. Bilde tatt : 18.03.2003
Stillehavsøsters :
Først funnet i Norge i 1980 utenfor Kragerø. Innen 2007 ble den observert på en rekke lokaliteter langs kysten av Sørlandet og nordover til Hordaland.
Stillehavsøsters er uønsket i norske farvann, men det er lite sannsynlig at vi kan bli kvitt denne arten i Norge.
Stillehavsøsters finners også i Haugavågen (pr.2022).
Pigghuder :
Slangestjerner i store mengder er observert noen plasser i Haugavågen – slangestjerner er en gruppe som tilhører pigghuder. Slangestjerner har fem armer og det er observert 36 forskjellige arter av disse i Norske farvann – Hvilken art/arter av slangestjerner som er observert i Haugavågen er ikke bekreftet pr. 2022
Tang/Tare
Blæretang – finnes endel av denne type tang i Haugavågen (pr. 2022)
Snegler :
Purpursnegl : Det finnes endel purpursnegl i Haugavågen (pr. 2022)
Albuesnegl : Noen få Albuesnegl kan man se i Haugavågen
Krabbe
Strandkrabbe : Strandkrabbe finnes der mange av også inne i selve vågen (info pr. 2022)
Skjellbank
Carl Fred. Kolderup beskriver en skjellbank som lå 100 meter øst for Haugavågen i høyde 4-5 meter over havet – kommer tilbake med mere ino om dette
Bergens museums aarbog 1907 forteller om skjellforekomster i nærhet til Haugavågen.
En noget lavere skjælforekomst blev blottet ved gravning af en grøft ca. 100 m.' østenfor Haugevaagen, der ligger paa Karmøens vestside omtrent ret vest for Bø teglverk (se kartet pag. 67). Den laa 4 å 5 m. 0. h. Jeg fandt her følgende arter af mollusker: 1. b. Mytilus edulis, Lin., endel rester, (b.). 1. b. Ostrea edulis, Lin., nogle eksemplarer. (1.). a. b. Tridonta borealis, Chemn., meget hyppig, (a.). Jeg har maalt længde og høide af endel af de større eksemplarer og fik da følgende maal: Længde. Høide. 37.5 mm 31.0 mm 37.0 mm 29.0 mm 36.5 mm 28.5 mm 35.5 mm 27.0 mm 34.5 mm 29.5 mm 32.0 mm 27.0 mm 32.0 mm 24.0 mm a. b. Astarte ellqAica, Brown, nogle faa eksemplarer (a.). 1. b. Astarte sulcata, da Costa, noksaa almindelig’ (b.). 1. b. Macoma haltica, Lin., nogle eksemplarer (b.). a. b. Alacoma calcaria, Chemn., sjelden (a.). a. b. Alya triincata, Lin. (forma tijpica), en hel del eksemplarer (a.). a. b. Saxicava plioladis, Lin., ikke almindelig’ (a.). a. b. Functiirella noacliina, Lin., faa eksemplarer (a.). b. Littorina littorea, Lin., hyppig (b.). Desuden fandt jeg en hel del pigge af strongylocentrotiis drø- hacliiensis og mange rester af halanus porcatus. Forklaring : Mytilus edulis = Blåskjell Ostrea edulis = Flatøsters Tridonta borealis = Har ikke fått noe norsk navn pr. 20.07.2022 Astarte ellqAica Astarte sulcata Macoma haltica Alacoma calcaria Alya triincata Saxicava plioladis Functiirella noacliina Littorina littorea Det første sted, hvor jeg havde anledning til at paavise tapøs- littorinasænkningen, var ved Haugevaagen i Torvestad prestegjeld paa Karmøen. Indenfor den indre ende af Haugevaagen ligger der mellem knauserne en forholdsvis jevn mark, hvis underlag er myr- jord. Ved mit besøg paa stedet laa der opspadet torv af to slags beskalfenhed. En del var mørk og fast og en anden del af samme udseende som den, vi ellers Under i de øvre lag af vore torvmyrer. Det viste sig nu ved forespørgsler, at disse forskjellige slags torv var adskilt ved mellemliggende sandlag. Ved hjælp af et haandbor, som jeg havde med, fik jeg paa et par steder paa sydsiden af myren overbevist mig om rigtigheden af bøndernes udsagn. Jeg fandt nemlig øverst V2 m- mægtigt lag af torv, derunder ca. V2 m. sand, saa V2 af en slags evje og saa endelig V2 ni. torv, hvor- under der igjen laa sand. I evjen mellem de to torvlag’ fandtes der talrige rester af littorina littorea og mytilus edulis. Mægtig- heden af de forskjellige lag syntes at veksle lidt paa de forskjellige steder i dalsænkningen. Desværre havde jeg ikke nivelleringsap- parater med, saa jeg kunde nivellere markens liøide over havet paa det sted, hvor jeg foretog min boring, men jeg anslog høiden til at være ca. 5 m. Det undre torvlag laa da i en høide af ca. 3 m. 0. h. Og det er vel da rimeligt, at landet, før sænkningen begyndte, neppe kan have ligget lavere end nu. Forklaring : littorina littorea = Storstrandsnegl mytilus edulis = Blåskjell
Sjøstjerner
Mye sjøstjerner å se spesiellt der hvor trær vokser ned mot vågen
Sjøanemoner :
Få sjøanemoner å se