Våre potetkjellere

Potetkjeller -kjøleskap uten stikkontakt

Kilde : Wikipedia & Kulturminner i Karmøybarnehagenes nærmiljø Ane S. Alvestad kulturvernkonsulent

Potetkjeller var kjeller eller hus for lagring av poteter og andre rotvekster. Disse måtte lagres ikke for varmt og samtidig frostfritt i et ikke for tørt eller for fuktig miljø. Kjelleren på gårdshuset var ofte i bruk til andre formål om den fantes.

Løsningen var å legge et par lag med stein til golv, bygge vegger enten av stein eller plank, sette tak over og dekke det hele med jord eller torv i tykkelse nok til at frost og fuktighet ikke trengte gjennom. Golvet ble så dekket med plankebord for å gjøre uthenting lettere. Det hele måtte ligge litt høyt slik at heller ikke grunnvannet tok turen innom.

Potetkjelleren er typisk for Karmøy. Det finnes trolig ikke noe annet sted i landet der det finnes så mange potetkjellere. Det finnes mange ulike former og størrelser på potetkjelleren. Felles for de fleste er at de ble bygget opp av stein, med en stor steinhelle på toppen.

Potetkjelleren ble deretter kledd med jord og beplantet med reinfann for å binde jorda. Det var på slutten av 1700-tallet Karmøybuen ble introdusert for poteten. Den kommer opprinnelig fra Inkariket i Peru og kom til Europa rundt 1560. ”Potetprester” rundt om i Europa arbeidet for å spre kunnskapen om poteten. Prestenes engasjement på området var et utslag av statens ønske om å forbedre næringsveiene.

Poteten har mange fordeler, blant annet er den en viktig C-vitaminkilde. Avlingen er god, og sammenlignet med kornet er den bedre tilpasset et kjølig og fuktig klima. Den krever også mindre bearbeiding etter innhøsting enn kornet. Poteten trenger imidlertid frostfri oppbevaring, og det var nettopp derfor potetkjelleren ble bygget. Potetkjelleren er frostfri og holder en konstant kjølig temperatur.
Rett og slett ett kjøleskap uten stikkontakt

Kilde : Erling Vikshåland

I de 4 potetkjellerene vi nå har kan en se lange flate steiner i takkonstruksjonen.
under siste verdenskrig hadde vi særlig harde vintrer, og for å berge avlingene fra
frost ble det gitt tilskudd til påfylling av mold.
Ytterligere 1 meter moldpåfyll frostsikret da potetene, som jo var svært viktige i en
ellers svak ernæringssituasjon.

Arealbruken på korn og poteter ble bestemt av myndighetene, og fikk en betydelig økning i
krigsårene.
En kunne dengang også høre  at frosne poteter også kunne spises – man hadde få valg…

 

 

 

Vikshåland har idag 4 Potetkjellere -bilder følger nedenfor :
(bilde av den 4. potetkjelleren kommer)

 

054

Potetkjeller tilhørende husnummer :66

 

028

Potetkjeller tilhørende husnummer :90

 

044

Potetkjeller tilhørende husnummer :62

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.