Binæringer & Sesongarbeide

Binæringer :  Innlegg i startfasen

Binæringer, inntektskilder ved siden av hovedervervet. Har særlig vært brukt i landbruket om produksjonsgrener som ble drevet i forholdsvis liten målestokk ved siden av gårdsdriftens hovedledd.

Innlegg :  ErV.

Bø teglverk :

Bø Teglverk ble grunnlagt i 1875

Kornelius Olsen Vigshaaland, Kristian Vikshåland, Johannes Vikshåland,
Knut Vikshåland, Peder Johannessen Vikshåland,Godtfred Vikshåland, Olaf Vikshåland
& Erling Vikshåland har jobbet ved Bø teglverk.

Hermetikkindustrien :

M. V.  jobbet hos Western Packing & Co.
Jobbet her også under 2.VK ??

Sildoljefabrikk :
G.V. & J.V jobbet på Bøneset sildoljefabrikk allerede
før 2.Verdenskrig.

Visnesgruvene :

Bendik Ånen Vikshåland arbeidet i Visnesgruvene ifra ca 1910 -1920
Bendik jobbet på verkstedet.

Revegård :

NN på bruksnummer 3 drev revegård (sølvrev)  i 1930-årene.Revegården
lå i skråningen opp mot Jakobshaugen (se bilde nedenfor).

Pelsdyrnæringen var viktig »før i tiå» i 1939 var det hele 162 gardsbruk
i Karmøy drev med pelsdyravl. I dag (2018) er det ingen som jobber med dette
på Karmøy.

Hønsegård :

NN på bruksnummer 2 holdt høns i ett noe større antall enn vanleg –
huset lå nede ved stranda , vest for loggjå.
I krigen hadde vi unge kaniner der.

Prestens medhjelper :

På bruksnummer 4 var NN los av yrke men tjente ekstra penger
som prestens medhjelper ( ca 1850)

Måkefelle :

I krigstiden var matauk ett viktig ord og NN satte opp måkefelle
sør for huset opp mot utmarka.

Kråke & Mink :

NN sanket både kråke & mink , i feller ved Haugavågen og vestover.

Minkskinnet ble solgt-samt kråkeføtter gav ekstrainntekter
ved innlevering til ??

Grisehold :
Flere av gardsbruka hadde grisehold som binntekt.
Det var da gjerne kun en eller to griser – grisen ble slaktet
på garden.
På bruksnummer 33 ble siste grisen slaktet i 1947.

Bær/saftproduksjon :
Elida Sofie Vikshåland plukket bær i hagen til husnummer 62
som gjenytelse kunne hun velge mellom penger eller saft/syltetøy.
Sofie leverte helst stikkelsbær til produksjonssted Hervik i Tysvær

Erling Vikshåland tok noen turer til Bustøynå under 2.VK  for å plukke blåber – på Vikshålandsgarden var det få blåberbusker.

I starten av 1970-tallet kjørte familien noen få turer til Bjoa for å plukke blåber & tytteber.

Birøkt/honningproduksjon kan ikke Erling Vikshåland huske at noen har  jobbet med på garden vår.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.