Fattigdom,Sykdom & Nødsarbeid

Fattigdom & Sykdom

Kilde :

Vi har ikke noen skriftlig kilde å vise til i denne
forbindelse fra vår gard ifra 1700-  & 1800- tallet
men boka :
Jon Jonsen Haalands slekt (Jon Jonsen  f.1777 – d.1856)
utarbeidet av gårdbruker Christian Hauge
med assistanse av ligningschef Trygve Kongshavn
efter opdrag av skipsreder Christian Haaland
finner vi følgende kapittel som våre forfedre på
garden ville kjenne seg igjen i.
‘’Levesett og økonomiske forhold i Torvestad omkring 1800’’
Boka ble utgitt i 1933

Informasjonskilde  :
Bjørg Tone Vikshåland (Jon Jonsen er Bjørg Tones tipp-tippolderfar)
Ole Christian Vikshåland

Levesett og økonomiske forhold i Torvestad omkring 1800 (utdrag ifra kapittel)

Kopper-Epedemi :

Fra påske til midtsommer 1771 var det på Torvastad Kirkegård jordfestet
over 40 barn under 10 år.
Epedemien raste videre året ut, og delvis også i 1772,uten at det av
kirkeboken kan ses å være tatt de minste forholdsregler for å undgå
eller begrense smitten.
Vi ser således at bryllupp,begravelse og bårnedåp holdtes om
hinannen.Likeså holdtes de reglementerte tingmøter.Formodentlig var de
så vant til å resignere og finne sig i skjebnen, at den forferdelige
farsott kunde ikke skape den panikkstemning,som den uten tvil vilde ha gjordt i dag.

Hestesyke :

En annen ulykke som rammet bøndene 2-3 år senere var en smittsom hestesyke.
I kirkeboken for Torvastad 1774 finner vi i den anledning følgende :

‘’Den 3.die August blev Torvastads Kirke helligholdet Bede-dag for at
afbede hos Gud den farlige grasserende Syge blandt Hestene paa dette land.’’
Det er meget mulig at det de den gang betraktet ‘’ den farlige grasserende Syge
blandt Hestene’’ for en ennu hårdere straffedom enn barnekoppene, idet denne siste
plage kunde føre til at jorden kke kunde bli dyrket som den skulde,og dette
igjen føre til sult og nød for de gjenlevende efter koppe-epedemien.

Det er nemlig ganske sikkert at en stor del av befolkningen helt bokstavelig levde i en
stadig kamp for det daglige brød,og at det ikke var nogen sjeldenhet at det
blev for lite mat.—Derfor var respekten for brødet—maten—så meget
større hos våre forfedre enn den er i dag.
Hvordan det daglige kosthold var omkring 1775 er vanskelig å si,men
sannsynligvis var det stort sett det samme som 75 år senere.

Den største forandring i kostholdet i disse 75 år var antakelig den som dyrkningen
av poteter og innførselen av kaffe førte med sig.

Kilde : Bygdebok for Karmøy -Torvastad-av Birger Kjetland

Fattigdom :

Thure Peerson Arstad, f.1844 i Värmland, var arbeider i Visnes og gift på
Nerhaugo (nabogarden). Han skal ha sagt det slik :

»Når jeg kommer til Netta og ser ned på Vikshåland -ser jeg fattigdommen lyser
meg i øynene.

Kilde :EV

Spanskesyke :

Gerda Nikoline vart berre 13 år. Tuberkolosen avslutta livet til ungjenta.

Birger Kjetland,læraren hennar på Hauge skule skreiv sang til gravferda hennar,
som skrivaren her minnest frå mor si :

»Takk for laget her på jord kjære Nikoline, Takk frå mor, di
sjuke mor. Takk frå syskin dine – Gravi er ein kvilestad
dekt med blomar fine. Her skal du nå bu alldag Kjære Nikoline»

Spanskesjuka herja også på Vikshåland og dei gamle fortel at det sto tri likkister
på same tid i løa på Bnr. 1 -mellom disse var far til Nikoline…

 

Tuberkolose1

 

Mellomkrigstid & Nødsarbeid

Først -Hva er Nødsarbeid ??

Nødsarbeid er arbeid som er igangsatt av offentlige myndigheter i perioder med økonomisk nedgang og høy arbeidsløshet. Nødsarbeidet tar i første rekke sikte på å redusere arbeidsledigheten og å opprettholde kjøpekraft.

I Norge ble dette mye brukt i de økonomiske nedgangstidene på 1920- og 1930-tallet

Arbeide kunne innebære alt ifra veianlegg, idrettsanlegg  til steinplukking,snørydding og lignende.

Nedenfor kommer 2 eksempler på nødsarbeid ifra vikshålandsgarden. Arbeider og jobbsetter fikk betalt halvparten av lønn/utgifter ifra Staten. Begge eksemplene på nødsarbeid ble utført omkring 1935

Johannes Vikshåland var med på å fikse veiter i nærhet til Bøvatnet.

Mandius Vikshåland ønsket å nydyrke området uthevet med orange streker  på bildet nedenfor .Dette var ett område med  mye store steiner,  det ble borret hull i disse og en halv dynamittgubbe med påfølgende sprenging førte til at disse kunne fraktes bortifra jordet – og plassert på steingarden i ytterkant av jordet som en ønsket å dyrke. Mandius  hadde med seg 2 mann for å utføre dette nødsarbeide – en av dem var Henrik Lande.

 

 

Pandemi 2020 – kun påbegynt….

 

Disse flotte malte steinene var lagt inn i grunnmur til løe i nærhet til postassene.

Foto : F.V.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.