FISKE I HAUGAVÅGEN
I Bygdebok for Karmøy -Torvastad- Av Birger Kjetland,Redaktør : Arnvid Lillehammer kan vi lese dette :
»For folk som har satt seg til her, er det Haugavågen som har vore fiskeplass og sjøhusplass for båt og reiskap frå uminnelege tider».
Fritjof Øvrebø skriver i avisinlegg i Haugesunds Avis 19/8-1916
»Haugavaajen er ett indestængt saltsvandsbassin, her er ingen sjøhuse eller salterier, thi hvad skulde der være at salte i Haugavaajen?»
Selv om det ikke er sjøhus for 100 -år siden i Haugavågen, er det funnet rester av gammelt sjøhustuft i det minste i Kvednavikje.
Hva skal en så fiske etter i Haugavågen ?
I tur og fiskekart for Karmøy Kommune -en guide til gode fiskeplasser
i ferskvann og sjø, utgitt av Karmøy kommune står det dette om Haugavågen:
»Grunn våg med mye flyndre, også mulighet for sjøørret»
Fiske etter sild :
Kilde : J.H.
Sildekastet.
K.V. hadde en not, den strekte vi ut fra nordenden av Mathiasstranda og over til skjæret.
Når me såg silda nede i sjøen passere Clausabrygga på vei nord rodde me nota inn til stranda og drog nota opp fra begge ender opp i stranda. Det ga en fangs på par bøtter sild, som me delte broderleg mellom noteiger og båteier.
Kilde : J.H.
Far min og JoH satte 4 sildegarn i en lenk ut fra odden i Båtalia – fangsten ble mer enn en halv hektoliter over natten.
De fikk et svære strev med å ta vare på all silda. Meiner å huske det ble mye tørrsild av det.
Kilde : F.V.
Jeg og far min prøvde oss noen få ganger med garnsetting under isen på 1980-tallet –
da med fangst ifra 0 til 12 silder pr. sildegarn.
Ålefiske :
Ålefiske 1930- årene
H.L. fisket åler allerede i 1930 -årene i vårt område – ålene ble da fisket med flettede åleteiner
Flettet åleteine – Bilde hentet ifra WWW
Det var også noen som prøvde seg med lystregaffel (observert en gang på 1930-tallet) – Det ble brukt et langt treskaft som var festet til lystregaffelen på bildet nedenfor – gaffelen ble da brukt rett på innsiden av Børeholmen (på Vikingstad siden)
Lystregaffel – Bildet hentet ifra WWW
Uheldig ålefisker :
En ålefisker ifra nabogarden Lande var uheldig han skulle levere fangsten
til oppkjøpere i Haugesund. Kisten med åler som han hadde bakpå sykkelen
var ikke tett så ålene lå å »svømte» på Vikshålandsveien.
Nevnte hendelse var rett før 2. verdenskrig.
Ålefiske ved bruk av Åleruser kunne man se ett og annet år opptil ca 1990.Etter ca 1990 har jeg ikke sett at noen har fisket etter ål , ålebestanden skal da også være betydelig redusert de senere år (frem mot 2015).
Laks & sjøørret :
Noen tar turen ned til Straumen om våren for å prøve seg på sjøørreten. Sjøørret & laks har også vært fisket etter om høsten.
Torsk,sei og lyr :
Utklippet nedenfor er hentet ifra Haugesund dagblad 27.11.1954 Ref : https://www.nb.no/items/2b7d5adcd3f8f1b6e0a66a02ac8fa649?page=3&searchText=haugav%C3%A5gen%20storsei
For torsk, sei & lyr er kanskje Børesundet beste tipset innenfor vårt begrensede område.
Denne flotte torsken ble fisket inne i selve vågen – ved Spåmaen den. 16.03.2020 og veide 3kg
Fisker :TS Foto : T.S.
Brisling :
Innlegg : T.S.
En dag jeg gikk ned til Haugavågen fikk jeg se at flere Brisling lå strandet sør for Laugaberget.Antar at de har blitt jaktet på av større fisk og rett å slett blitt jaget på land.
Brisling – eller er det småsild (mussa) ??
Foto : T.S.
Brisling – eller er det småsild (mussa) ?? Noen av fiskene ble tatt med og fryst ned som agn til kommende storfisk
Foto : T.S.
Lyr :
Denne lyren ble tatt rett utafor Børesundet 02.06.2020 -jeg dorget og lyren tok på Wobbler.
Fisker : T.S. Foto : T.S.
Artsfiske :
For Artsfiskere kan kanskje Haugavågen være verdt ett besøk, særlig da om sommer/ høsten ettersom sjøtemperaturen i vågen er serdeles høy. Tykkleppet multe er tidligere fanget sporadisk ved bruk av garn, og i det minste to tilfeller av ikke identifiserte sydligere fiskearter er fanget. Det er også fanget Havål (enkelt tilfelle og mange år siden) da i innløpet til Haugavågen.
Fiske etter Taskekrabbe (Høvring) & Hummer Å sette teiner etter Høvring eller Hummer i Haugavågen vil pr.2022 ikke gi de store fangstene….. Både Høvring og Hummer er observert inne i selve vågen (da av dykkere) men da bare sporadisk.
Hummerfiske ved Urter
Kilde : Karmøys historie -bind III Frode Fyllingsnes
At hummerfiskere var villige til å dra langt av gårde for å sette og trekke
teiner, vitner om at inntektene fra dette fisket ble vurdert som viktige.
For eksempel drev Knut Eliassen Vikshåland i første del av 1790-åra
hummerfiske ved Urter. Knut hadde sannsynligvis hummerfiske som
attåtnæring.
Lang reise Vikshåland – Urter (før motorbåtens tid)
Fisk som ikke finner veien ut av vågen
Tekst dette avsnittet: f.v.
Historien om en sildestim som gikk inn i Haugavågen – ikke fant veien ut og ble svømmende rundt og rundt inne i vågen i flere år
kom meg for øre for noen år siden – sannheten i denne historien er ikke etterprøvd men…
Flere eksemplarer av torsk fisket i Haugavågen har hatt ett stort hode og en mager kropp –
-fant heller ikke enkelte torsk veien ut av vågen slikt som sildene og ble slankere ettersom manglende tilgang på mat ??
Haugavågtorsk ble ett begrep som kjennetegnet en torsk med
stort hode og mager kropp samt svarte prikker over hele kroppen
muligens de sorte prikkene kom ifra søylebunnen den oppholdt seg på ??
Ørret svømte i åker
En av oss her på garden ble vitne til at ørret svømte i Åkeren
– dette skjedde tidlig på 1980- tallet ? – På bildet nedenfor vises
den lange turen ifra Haugavågen (sjø) til Åker
Ørreten i kjella :
Kilde :E .V
Oppe i heiane var det en åpen kjelle – oppi kjella ble det satt ut en ørret – dette hendte rett før 2. Verdenskrig – ungguttene ifra garden hadde for vane å sjekke om fisken hadde overlevd vinteren – ørreten ble ikke stor ettersom begrenset tilgang til mat, men den levde i mange år.
Det var vanlig før å sette ut Ørret og andre typer ferskvannsfisk (alt ettersom hvor en bodde i landet) i kjellene -fisken spiste alger og holdt kjellene rene.
Fisketyper fanget innenfor vårt område :
Hestemakrell/Taggmakrell
Denne hestemakrellen ble fisket med sluk 15.09.2020 – fisken ble fanget vest i treet
Foto : Leif Birkeland
Hvitting eller hyse stim (ungfisk) i Haugavågen
Bilde ifra Kvednavikje
Bilde tatt 17.02.2016
Bilde : F.V.
Hvitting eller hyse stim (ungfisk) i Haugavågen
Bilde ifra Kvednavikje
Bilde tatt 17.02.2016
Bilde : F.V.
Lyr
Denne Lyren (størrelse mini) ble fanget på sluk ved siste innsnevring til selve Haugavågen.
Foto : Frode Vikshåland 14.08.2018
Torsk
Denne Torsken ble fanget på sluk i Børesundet.
Det ble fanget 2 torsker og en lyr (type mini) på denne fisketuren
Foto : Frode Vikshåland 22.04.2019
Makrell
Makrell tatt på Wobbler 07.06.2020 -fangstmetode : Dorging
Foto og fisker : T.S.
Rognkjeks i Haugavågen
Bilde er tatt vest for Hestaspronget
Bilde tatt 09.04.2013
Bilde : F.V.
Rognkjeks i Haugavågen
Bilde er tatt vest for Hestaspronget
Bilde tatt 09.04.2013
Bilde : F.V.
Tobis i Haugavågen sommeren 2019
T.S filmet denne fiskestimen med Tobis som blir jaget
til overflaten av større jaktende fisk.
Tobisstimen er filmet rett innafor Børesundet.
For å se filmsnutten – klikk på Tobis teksten nedenfor
Bildet overfor viser vakende Tobis – stillbilde ifra filmen overfor
Filmsnutt 2 som viser Tobis filmet innenfor Børesundet – filmet av T.S.
Tekst nedenfor: F.V.
Mye tobis i Haugavågen medførte at fisketuren idag 26.07.2019 ble uvanlig.
Før sola gikk ned fikk vi en og annen fisk – men etterat sola gikk ned fikk
vi fisk på hvert eneste kast -småsei og småmakrell (pir) har fulgt med tobisen
inn i vågen.
Håper Dere som har nyere/eldre fiskehistorier (samt evnt. bilder i denne forbindelse ) ifra Haugavågen sender en e-mail til Frode Vikshåland på E-mailadresse : f-viksha@online.no
Nise :
Ikke er det fisk og vi vet ikke hvor nisa ble funnet død,men tar med dette bildet ifra Kvernhusvikjå nede ved Haugavågen.Den spesielle hendelsen førte til oppmerksomhet både blant unge og voksne.
Bilde av Nise Bildekilde : Leif Håvard Lundø Vikshåland’s fotoalbum
Jakt :
Tekstkilde : E.V.
Tekst : F.V.
Jakt Oldtid :
Jakt har vært har vært en nødvendighet helt ifra den dagen
det første mennesket satte sin fot på garden
(allerede i eldre steinalder).
Jakt Nyere tid :
Før 2. verdenskrig :
For det meste foregikk jakta da i nærhet til
Haugavågen – som oftest var det stokkender og gjess det ble jakta på.
Jakthistorien nedenfor er fra Haugavågen og var å lese i Haugesund Avis den 12.09.1896
Kommentar til artikkelen overfor
beskrivelsen »svømmeføtter som rene vindmølleseil» passer ikke med Glente -heller ikke det at fuglen kom svømmende stilt ved overflaten, hvilken fugl som ble skutt denne septemberdagen i 1896 er det ikke lett å gi ett sikkert svar på.
2. Verdenskrig
På Vikshåland kom det i slutten av krigsårene noen ganger tyske offiserer for å jakte ender ved Haugavågen.
Etter 2. Verdenskrig :
Fra ca 1985 begynte grågåsa å lande i utmarka – dette medførte at gjessene ble jaktet på.