Vikshålands Historie :
OBS OBS Innlegg helt i startfasen !!
—————TIDSEPOKE ISTID TIL ELDRE STEINALDER————————————–
Siste Istid former Vikshålandsgarden :
Vårt område ble først isfritt etter siste istid
Nye dateringsresultater viser at Utsira og Karmøy kan ha vært isfrie allerede for 20 000 år siden (*3) – dette har man funnet ut ved å måle hvor lenge en stein har ligget eksponert (isfritt) for kosmisk stråling
Morene som går ifra øst mot vest – har i aller størst grad vert med på å forme garden
Steinen på bildet overfor (Rombeporfyr) er fraktet ca 450 kilometer ifra Oslofeltet til Vikshålandsgarden med isen. Siste istid i Norge og resten av Nord-Europa var fra omtrent 115 000 til 10 000 år tilbake.
Morene som går ifra sør mot nord
Kullstykke, trolig en type kull kalt bogheadkull som er dannet av nedbrutt organisk materiale i innsjøer. Derimot er kull vanlig under havbunnen både i Skagerrak og ellers på norsk sokkel. Opphavet til at kullstykket lå på Karmøy skyldes nok forholdene under siste istid, når havnivået var høyere og breene eroderte havbunnen utenfor kysten. Da fulgte en stor isstrøm Skagerrak, og strømmet videre ut mot Norskehavet langs norskekysten på det største. Denne breen kjent som Skagerrakbreen eroderte i havbunnen. Vi tror at kullstykket har opphav fra bergartslagene under havbunnen og har blitt transport med Skagerrakbreen til Karmøyområdet hvor den senere smeltet ut av isfjell fra breen.
Skagerak-morene er blitt brukt om dette morenematerialet
Første bosetning :
Bosetning :
-Vikshåland ligger lengst sør i Torvestad. Gården hører ikke blandt de beste i
området,men både land-navnet og et gravfunn fra folkevandringstid indikerer
bosetting her i siste del av eldre jernalder
-Legger vi grensene til grunn, er det ikke utenkelig at Vikshåland lang tilbake i
forhistorisk tid kan ha hørt til det store gårdsområdet med Bø som sentrum.
Eldre Steinalder (10000 år f.kr til rundt 4000 år f.kr) :
Havet står ca 15 meter høyere enn dagens nivå i Rogaland.
Funn på Vikshålandsgarden ifra Eldre Steinalder :
Funn 1.
Flekke (m. kantretusj ) av flint . funn nr. 8907
Datering: 9500-6000 F.KR.
Funn 2.
Mikrolitt (lansettmikrolitt ) av flint . «Liten flekkekniv av lys grå flint.
funn nr. 8906
Datering: 9500-1800 F.KR.
Funn 3.
Øks (trinnøks ) av bergart – funn nr. S4088- funn uten kontekst
Datering: 8000-4000 F.KR.
Yngre Steinalder (4000 år f.kr til rundt 1800 f.kr)
De første menneskene bosetter seg på Vikshåland
-Netta blir første boplass allerede i yngre steinalder
Boplassfunn fra yngre steinalder på Viks-Håland
(gnr. 1,14), Torvastad s. og p. a ble funnet av gårdens eier Askel Widvey juni 1963 på
lokaliteten «Netta» ca. 25 m SV for huset på eiendommen.
Funn på Vikshålandsgarden ifra Eldre Steinalder :
Funn 1.
Øks (firsidig ) av bergart -funn nr. S4627 -løsfunn
Datering: 4000-3300 F.KR.
Funn 2.
Simpel slagen øks av mørk bergart (sandstein?) –funn nr. S7757
Datering: 4000-3300 F.KR.
Funn 3.
Pilspiss (tangespiss ) av flint -funn nr. S9057A
Datering: 4000-2800 F.KR.
Funn 4.
Avslag (m. kantretusj ) av flint . «Liten skraper av flint, funn nr. S9057B
Datering: 4000-2800 F.KR.
Funn 5.
Øks (firsidig ) av grønnstein , var. vestlandsøks. -funn nr. S4953
Datering: 3300-2300 F.KR.
Funn 6.
Øks (firsidig ) av bergart , var. vestlandsøks C-type. funn nr. S8891
Datering: 3300-2300 F.KR.
Funnsted : Netta
Funn 7.
Øks, båtøks av grønnstein. -funn nr. 8941A
Funn 8.
Sigd (symmetrisk) av flint, var. smal. funn nr. S6382
Datering: 2300-1800 f.Kr
Bronse alder (1800 år f.kr til 500 f.kr.)
Eldre Jernalder (500 år f.kr. til 550 e.kr)
Eldre jernalder deles inn i fire perioder :
-Før-romersk jernalder : (500 år f.kr. til Kristi fødsel)
-Eldre romertid : (fra Kristi fødsel til 200 e.kr.)
-Yngre romertid : (fra 200 e.kr. til 400 e.kr)
-Folkevandringstid: (fra 400 e.kr. til 550 e.kr.)
Funn på Vikshålandsgarden ifra Eldre Jernalder :
Funn 1.
Et gravfunn fra folkevandringstid på Netta ( indikerer
bosetting her i siste del av eldre jernalder )
Funn 2.
Spydspiss av jern – funn nr. S3446A – funn uten kontekst
Funn 3.
Bryne funn nr. S3446C – funn uten kontekst
Funn 4.
Leirkar fragmenter funn nr. S3446D – funn uten kontekst
Yngre jernalder (fra 550 e.kr. til 1050 e.kr)
Yngre jernalder deles inn i to peroder :
Merovingertid :(ca.550 e.kr til 800 e.kr.)
Vikingtid : (ca 800 e.kr. til 1050 e.kr)
Funn på Vikshålandsgarden ifra Yngre Jernalder :
Spydspiss av jern funn nr. S3446B – funn uten kontekst – mulig merovingertid
Middelalder : (ca 1050 e.kr til 1537 e.kr)
Nyere tid : (1537 til d.d.)
Navnet Vikshåland er ikke med i de eldste skattemanntallet ifra årene
1519,1521 & 1563.
Nils Holand er nevnt i skattemantallet fra 1521
Eirik Haalandt er nevnt i skattmanntallet for 1563
Etternavnene til personene overfor kan være tidligutgaver av gardsnavnet
Vikshåland og derfor kan Nils og Eirik være de første navngitte personene vi kjenner til
ifra vår gard.
———————-TIDSEPOKE 1500- 1900—————————————-
Matrikkelgarden
Forklaring :
Matrikkelskyld har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer.Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld,somskulle illustrere eiendommens verdi og avkastning.I prinsippetutgjorde matrikkelskylden 1/6 av årlig avkastning på gården.Matrikkelskyldenble derfor ofte satt til huder,kalveskinn,geiteskinn osv.alt etter gårdens produksjon.Den kunne også være satt i tønner med korneller fisk. Den tildelte skylden ble ført inn i matrikkelen,derav navnet matrikkelskyld.Matrikkelskylden fungerte også (inntil 1700-tallet) som en slags verditakst vedsalg og arveskifte. (#4)
Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere gangerfrem til 1886,da någjeldende matrikkelov ble innført.Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark,oghver skyldmark var inndelt i 100 øre.Ut fra dette ble hver enkelteiendom tildelt matrikkelskyld.Hver kommune ble inndelt i ett antall gårdsnummer som igjen ble inndelti bruksnummer (tidligere løpenummer) . Når en eiendom ble delt,ble det opprettetett nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt ifra,og ogsåmatrikkelskylden ble delt. (#4)
Ved innføringen av »delingsloven» i 1980 forsvant matrikkelskylden.Historiske matrikkelskyldbetegnelser :1838 – Hud og kalveskinn (også andre tilsvarende betegnelser)1838 – 1886 -Skylddaler,ort og skilling.(1 skylddaler = 5 ort)(1 ort = 24 skilling)1886 – 1980 – Skyldmark og øre (1 skyldmark = 100 øre)1 hud = 4 skylddaler1 skylddaler = 2 skyldmark (#4)
1668 -Matrikkelen )
Wikshaaland.Fem vetter og to spand korn (32 spann),deraff Staffuanger
Prestebol 14 spand.Resten odels (18 spann).Hver byxler sitt,-en god kornjord
samt behøffulig eng og gressgang.Kvernsted og ilding til fornødenhed.Saaes
11 tønder .Fødes 16 nød 2 øgr.Agtes god for :Landskyld 5-1/2 vett korn.
Leding 1 bukkeskinn 1 giedeskinn. Tiende 11 spann korn.Smaa redsler 11 skilling.
Forklaring til 1668 matrikkelen overfor :
Matrikkel : En matrikkel er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsresgister)
Som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene).
Fem vetter : 1 Vett er ett gammelt vektmål og er ca 37 Kilo
To spand korn (32 spann) : 1 Spann er ett gammelt vektmål og er ca 9 Kilo
Staffuanger Prestebol 14 spand :
Resten Odels 18 spann :
Hver byxler sitt :
behøffulig :
Ilding : Med ilding menes brensel til eget bruk – her vises det sikkert til
uttak av torv ved Torvhodel nede ved Haugavågen (se under stedsnavn)
Hver byxler sitt :
Saaes 11 tønder :
Fødes 16 nød 2 øgr.Agtes god for :
Landskyld :
Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av gården hvor leilendingen bodde og arbeidet.
I samsvar med eldre tiders naturalhusholdning ble landskylden i alminnelighet betalt med gårdens produkter. De viktigste formene for landskyld var korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn, alt etter sin art regnet etter vekt (bismerpund eller vog), i hulmål eller per stykk.
Magnus Lagabøtes landslov av 1274 brukte landskyld som grunnlag for utligning av leidangsskatten, noe som førte til at landskyld etter hvert trengte igjennom som verdimåler også for selveierbruk. Fra 1500-tallet ble landskylden en fast avgift, som bare kunne reguleres ved offentlig skyldsetting, men til gjengjeld kom det opp nye avgifter. De nye avgiftene hadde i alminnelighet til formål å omgå skyldsettingsreglene, og de avspeiler forholdet mellom tilbud og etterspørsel på jord. Da skatt i naturalier ble avløst av pengeytelser, ble verdiforholdet mellom de forskjellige artene av landskyld fastsatt i penger.
Når retten til å bruke en eiendom og retten til å oppebære landskyld var skilt fra hverandre, talte man om løs landskyld.
Leding 1 bukkeskinn 1 giedeskinn :
Tiende 11 spann korn : Tiende var skatt til kirken – etter reformasjon i 1536 var tienden skatt til kongen. I Norge ble tiende innført under Sigurd Jorsalfars styre (1103-1130). Alle (ikke adelige) måtte betale 1/10 av sitt årlige innkomme til kirken. Tienden ble så fordelt i fire like deler på kirke, biskop, prest og fattige. Tiende som ordning er fundert i Bibelen.
Smaa redsler 11 skilling :
Før 1838 : Matrikkel.nr.39 Skyld 1 pund 8 spann korn
1838 -1851 : Matrikkel nr.29 løpenr. 108-110. Skyld 7 dalar 2 skilling.
1851-1886 : Matrikkel nr.1. løpenr. 1-3. Skyld 7 dalar 2 skilling.
1886-1965 : Gardnummer 1. Skyld 7 mark 75 øre
1965 – : Gardsnummer 126.Skyld 7 mark 75 øre
Forklaring til matrikkelene overfor :
1 pund spann :
7 dalar 2 skilling :
7 mark :
Jordeierne :
Domkapitlet i Stavanger :
Prestene i domkirken i Stavanger (domkapitlet) hadde ikke mye jordegods
i Karmøy. I siste del av middelalderen dreide det seg om Østhus i Åkra, den
forsvunne gården Kråkeberg ved Syre, Øvrabø og en part i Vikshåland.
Foreløpig inntegning av område på Vikshåland som Domkirken i Stavanger
eide i siste del av middelalderen (#3)
Kilde : Karmøy’s historie middelalderen (bind II) forf. Frode Fyllingsnes
Bosatte gårder i Karmøy før 1350
Kart : Torstein Breivik
Bildet nedenfor viser Jordfordelingen på Nord-Karmøy 1649.
Sirklene for hver gård har tre ulike størrelser,alt etter om gården var klassifisert som en :
Fullgård (landskyld 3 skippund korn (#4) eller mer)
Halvgård (landskyld mellom 1 1/2 og 3 skippund korn)
Ødegård (landskyld under 1 1/2 skippund korn)
»Ødegård» er her altså en skatteklasse bestående av de minste og dårligeste
gårdene ,og betyr ikke at gårdene lå øde.
Kart nedenfor : Torstein Breivik
Skippund Korn
Skippundvekt, vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk og annet.
Halve gårder i 1775 : (*5) Stavanger Bispestol eiet Vikshåland
Vikshåland (Wix Håland) Lars Danielsen,Elias Danielsen og Daniel Larsen
Skipreide : (*6)
Skipreide var en administrativ oppdeling av Norge i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip.
skipreideinndelingen
Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet og i flg. Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon den gode og Sigurd jarl på midten av 900-tallet.
Mot slutten av 1200-tallet ble skipreidene etterhvert kun fiskale formål, og skipreidene ble utgangspunkt for den administrative inndelingen i len for skatteformål helt frem til 1660-tallet.
En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.[1] Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.
Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte.
Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen, eventuelt kongen. Mannskapet på et vikingskip ble plukket ut etter bestemte regler i lovenes leidangsbolker, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrenset oppad til hvert syvende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet, og det var fast prosedyre for dette stadiet. Det ble da utlyst allmenning, og vardene ble tent.
Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.
——————————————————————————————————————
Kilder :
Store Norske Leksikon
Kilder :
Kilde 1 : Karmøy’s historie middelalderen (bind II) forf. Frode Fyllingsnes
Kilder :
kilde 2.Wikipedia (*2)
Kilde 3.
John Inge Svendsen og Jan Mangerud ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen -Be-datering av flyttblokker -resultatene publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews. (*3)
Kilde 4. Frø bladet : nr1 07 (årgang6)
Kilde 5. –info’en nedenfor ifra Haugesunds Avis 11.08.1926
Kilde 6. Wikipedia
———————-TIDSEPOKE 1950- 1970—————————————-
Kildehenvisninger :
Karmøy kommune